Hei Kaja!

"Det var ein gong tre bukkar bruse som skulle til seters og gjera seg feite. På vegen måtte dei over ei bru og under brua budde det eit stort troll..." Hugsar du? I dag ville bestemor berre senda deg bilda av dei tre bukkane Bruse som du og eg laga i sommar? Hugsar du??? Det var gøy.
Sist bestemor var på hytta så tok ho bukkane og trollet og gøymde alle fire i den vesle hytta vi laga. Der kan dei liggja å sova til neste sommar tenkte bestemor - sant det var bra??

Så måtte eg ta med eit bilde som viser då du og bestemor ordna til fjellet til bukkane, trur vi laga eit lite vatn på fjellet deira, og på det vatnet hadde vi ein liten båt....Du kosta fjellet reint, det var masse arbeid.

Og så kom mamma for å sjå, og for å hjelpa oss til å laga ei lita hytte til bukkane

Ein ny liten kar

Det er alltid kjekt for tante Kari å få lov til å presentera nye knuppar på slektstreet vårt, og det er med stor glede eg presenterer denne vesle guten som har fått det flotte, og kongelege namnet, Sverre! Mor hans er Ingrid, vårt fadderbarn som vi på ein spesiell måte har fylgt opp gjennom åra. Faren er Eivind, og sist sommar hadde vi gleda av å vera gjestar i deira trivelege bryllup.
Kjære Ingrid og Eivind, gratulerer med denne flotte guten med det klangfulle namnet. Dumt at de bur så langt unna, skulle gjerne fått sett han medan han endå er heilt nyfødt. Ingen ting er så fasinerande som eit heilt nytt og nyfødt barn. Det er godt å vita at han får det godt hjå dykk, trygge og flotte som de er. Lukke til som foreldre!
Gratulerer også til besteforeldre, tanter og onklar!

Hurra for Ingebjørg!

Livet har mange gode gåver som vi ikkje har gjort mykje for å få. Ei av dei flottaste gåvene er det å vera tante. I dag heidrar vi tantejenta Ingebjørg alt det vi kan, og vi gler oss til å feira kvarandre på fredag. Ingebjørg er ei av dei flottaste jentene som er skapt, meiner vi. Omsorgsfull, livleg, sporty og full av varme og energi.
Oktober er liksom ikkje årstida då vi lukta på nyutsprunge kusymra, men det vart dette biletet likevel. Det passar på deg Ingebjørg, og dette biletet minner meg om ein spesiell dag som er er eit fint og godt minne i tante Kari sitt sinn. Ha ein flott dag!

Litt fjelltur har det også blitt ...

Det har ikke vært mye vær som for fjelltur i høst. Men når været kommer, melder trangen seg til å komme seg ut og opp der mulighetene for å traske rundt i den fantastiske fjellnaturen er uendelige. Og så hadde jeg jo et par poster å nå for å ha nådd alle turpostene i år også. Og heldigvis - en mandag med fridag lovet værmeldinga akseptabelt vær med utsikt til bedring. Det ble en flott dag - med kurs for Ådnekvamsetra, avslutning på Raunebotsnipa og med fiskestang klar til å kaste ut sluken i hvert lite fjellvann jeg dro forbi. Det ble en heldagstur. Ikke mange ørreter, men så vidt nok til en middag for to. Og de to jeg fikk ved Ådnekvamsetra, var ganske fine. Ja, ser det ikke flott ut i fjella våre?

Ådnekvamsetra
En av de to flotteste
Med utsikt over Nordlandsdalen og fjella i Gulen i bakgrunnen.

Sommer og høst der mye har hendt

Det har skjedd mange ting, og vi har fått være med på mye de par siste månedene. Det har med andre ord blitt ganske travelt - men det har vært mye som har vært veldig flott og kjekt å få oppleve - helt fra vi var på Indremisjonsforbundets generalforsamling i IMI-kirkens lokaler i Stavanger siste uken av ferien. Det var en flott samling med svært god oppslutning og mye flott inspirasjon til fortsatt arbeid i en spennende sammenheng med store utfordringer. Ikke akkurat dager for den store fotoaktiviteten, men i det minste illustrert med bilde av en veldig fin scene-montasje over mottoet "Norge for Jesus".
Vel heime fra GF og ferie, har det tatt flere uker før vi har kommet i vanlig virksomhet med normale helger og gudstjenester. Men 'uvanlige helger' betyr gjerne spennende og litt annerledes utfordringer. Første helga etter ferien var viet stølsmesse. Være var i utgangspunktet det aller beste - skodde og skyer hang langt ned i fjellsidene. Men folk lar seg ikke stoppe - ved Blådalsvatnet og hytta til Else og Harald Kvingedal samlet det seg et 50-talls mennesker. Else og Harald er selv ikke lenger i stand til å være med, men hadde gitt oss fri disposisjon av hytta. Heldigvis var været så bra at vi kunne holde oss utadørs - og etter samlinga kunne noen av oss dra videre opp i fjellet - forbi Nordkvingesetra og til Storevassegga og få tilfredsstillelsen av å få skrevet navnet i fjelltrimposten der også, - og ut over dagen ble være bare bedre og bedre.
Andre helg etter ferie ble heller ikke ordinær gudstjenestedag - tredje helg i august er fast dag for Bjørn-West marsjen - dette året den 25 i rekka. Været var gråere enn helga før - og det ga sterkt utslag i deltakertallet på marsjen - helt nede i 268 - mer enn halvering fra fjoråret. Jeg var selv i den halvparten som sto over, og konsentrerte meg om friluftsgudstjenesten ved Stordalen Fjellstove som nå er blitt en tradisjon - i et samarbeid med Masfjorden kommune om å ha den i sammenheng med en friluftskonsert. Det var nok ikke så mange som samlet seg foran sceneteltet, men forholdene tatt i betraktning likevel bra. Og de som under paraplyer og sydvest trosset regnet, fikk med seg en flott konsert med folketoner framført av gruppa Olemann - der siste del av gruppenavnet er første del av navnet til vår egen toraderspesialist, Annette Torsheim - og en gudstjeneste med musikk av blåsergruppe fra Kulturskolen.
Siste helg i august var for oss - som Kari har skrevet annet stede på bloggen - først og fremst Geir og Anne Marit sin helg. Men - søndagen morgen måtte jeg la bryllup og familie gjøre sitt, og selv dra til Fjon Fjellkyrkje og 2o års jubileum. Utrolig å tenke at vi alt har hatt dette flotte stedet i ordinær bruk så lenge. Det ble fullsatt hus med Grete og Olaf Sigurd Gundersen som hedersgjester. Og det gleder veldig å se at stedet blir verdsatt og stadig samler så mange entusiastiske medarbeidere.
Allerede tirsdag var vi igjen tilbake på Fjellkyrja - denne gang for å samles til de årlige bibel- og feriedagene. Nok en gang fullsatt hus - og - denne gangen med mor (farmor) som en av deltakerne. Det var veldig kjekt. Vi hadde flotte dager både innadørs og ute i fjellet.
Langt fra alt som har skjedd disse par månedene er med i dette resymeet. Dette er bare noen glimt. Det er ikke alt som er like seriøst heller. Men det gjør ikke mindre godt av den grunn. Av de svært verdifulle, uhøytidelige hendelser, er de halvårlige utfluktene sammen med nærmeste kolleger. Første mandag i september lot vi travelhet være travelhet og dro i vei. Ikke så langt, men vi hadde det veldig trivelig - med tidlig ettermiddagskaffe på hytta vår på Skår - veldig interessant besøk på Strilamuseet på Seim, med omvisning ved Marit Konglevoll, samt en bedre middag på Lindås Brygger for tradisjonell avrunding utpå kvelden med kaffi heime hos Gunvor. Det er utrolig flott å ha kolleger en kan trives så godt med både i høytidelig og seriøs sammenheng.

Lenge siden sommer ...

Ja, det er lenge siden sommer - men - synes liksom ikke den på noen måte har fått komme til sin rett her på bloggen - selv om vi har hatt noen få glimt fra noe av det som har gledet. Og selv om det virkelig har vært mye regn, så har det også vært noen fine dager. Ikke minst aller første del av sommeren. I alle fall - det var fantastisk kjekt å ha Kjartan, Eirin og Kaja her heime i hele tre uker - litt her i Amundsbotn, litt på Skår. Og jeg synes bloggen fortjener et litt bedre bilde av hvordan vi hadde det. Så - her enda noen glimt i tillegg til Kari's 'regndagssommerminner':

Og det begynte med en fantastisk uke der vi virkelig kunne nyte sommeren!
Med mange gode opplevelser ....
Og så hadde vi en flott kveld på Fjon Fjellkyrkje der vi fikk være sammen med mange av dem som har vært med og gitt sin støtte til misjonsarbeidet i Thailand og Mukdahan! Her er Kaja og Eirin i gang med å lære oss å synge litt på thai:
En dag måtte bli bytur - og da var akvariet et av de selvsagte mål.
Også på Skår hadde vi mange fine og gode dager. Dissen måtte selvsagt fornyes med nytt tauverk og sete etter atskillige år fra den ble satt opp første gang!
Og blåbærene - ja, de vokser like ved hytteveggen - koselig å plukke sammen med tante Ingvild.
Og mange flere bilder kunne vært vist, og mye mer fortalt - men litt måtte vi ha med - så det ikke ser ut som vi bare har hatt regnvær - for det ville absolutt ikke være sant ....