Vakkert!

Er han ikkje vakker!! Vi er så takksame for at det går bra med vesle guten vår! Han kom litt for tidleg til denne verda, og det vart stridt for mor hans, men no er det ei glede å melda at det går rette vegen med dei begge. Lukas Theo er namnet hans, og vi kan ikkje hugsa å ha sett vakrare nyfødt guttebarn på 33 år! Denne guten gler bestemor og bestefar seg til å bli kjent med!!!

Pappaen hans har også hatt ei stri og annleis veke. I dag håpar vi dei alle tre kan ha krefter til å gle seg og kosa seg saman! Bestefar har nett reist til Solheim på gudsteneste, bestemor set på hytta og skal førebu seg til misjonssamling i Bergen i kveld, men nett no kjenner ho mest på gleda over denne vesle skatten, og på ei inderleg takk til Gud for at dei sterke livskreftene får vinna!

Svein Ellingsen sine djupe salmelinjener seier mykje nett no:

"Fylt av glede over livets under

med et nyfødt barn i våre hender
kommer vi til deg som gav oss livet.

Fylt av undring er vi i din nærhet

du som bærer verdensrommets dybder

Venter på de små og tar i mot oss"

Så er Lukas født - vi gleder oss!

Fredag 19. skjedde det - kl 19 - på Ullevåll sykehus. Og vi ønsker den lille verdensborgeren og vårt tredje barnebarn velkommen blant oss, og er utrolig stolt over to glade foreldre som har kunnet ta imot sitt første barn!

Og her er han - godt tatt vare på av dyktig personale - født fem uker før tiden og med fødselsvekt på 1940 g.


Og vi er uendelig glade for at det har gått godt, selv om det ikke gikk helt uten forviklinger. Truende svangerskapsforgiftning er ikke å spøke med. Men desto mer takknemlige og glade er vi for at alt står bare bra til med både Lukas og Trude, og vi gratulerer på det hjerteligste!

Og her er de alle tre - både mamma Trude


- og pappa Thorbjørn - begge lykkelige over å få holde den vesle tett til seg ...














Og så Thorbjørn som betrakter det vesle underet bare 10 min etter fødselen ved keisesnitt er et faktum.

Vestlandsvinter ála 2010

Ja, nå mangler det bare seks dager på at snøen har lagt sammenhengende i to måneder. Det har vært en helt spesiell vinter - vi må se langt tilbake for å finne noe lignende.
Likevel har det helst blitt med skiturer i løyper rundt på prestegardsjordene. Det har vært flott, men i dag ble trangen for stor til å prøve noe annet. Og slik så det ut ved Sandnesvatnet - etter tre kvarter med klatring - for en stor del i fiskebeinsgange.

Det ble en fantastisk flott dag på glitrende snøflater mellom småvokst furu og småbjørk

- med den ene fantastiske stemningen etter den andre -


Bare avbrutt av noen tydelige dyrespor - som disse sporene av reven som trolig har vært ute for å leite seg opp noe føde -








Og på en av de nærmeste toppene så det slik ut - med utsikt mot både Mongstad, Fedje - og langt ut i Nordsjøen.