Det blir mange trimturer opp gjennom skogen oppom huset vårt - på kryss og tvers - dels egen skog, dels naboene sin. Noen ganger blir fotoapparatet med. Den samme skogen, men likevel så forskjellig, alt etter vær, årstid, lys, tid på dagen. Det er utrolig fascinerende å legge merke til. Bare ta en kikk og se på disse bildene - ikke alle helt fra samme sted, men mye likhet.
Er det slik det er med oss mennesker også - at selv om vi egentlig alltid er de samme, så kan vi både opptre og oppleves veldig forskjellig - og at den forskjelligheten kan skyldes mange ulike ytre og indre påvirkninger og endringer?
Her er i hvert fall et eksempel til på hvor forskjellig det samme motivet kan bli til ulike tider:
Skogen er i hvert fall utrolig fascinerende og en god trimkamerat som gir både ro og gode utfordringer - og mye spennende å legge merke til - dramatisk i kontrastene mellom de mørke trestammene og det hvite snedekket
Enda mer der den ligger i en vase etter en vinterstorm - men uten sneen noe en nesten ikke legger merke til en gang
Og stien ser nesten enda mer uframkommelig ut
Men sannelig er det vakkert også - og stien kan være en nytelse å følge ...
Men - om det nå er slik det er, at vi mennesker er like uforanderlige, og like variable, som skogen som kan skifte fra time til time, ja, da skulle det i alle fall være grunn for å ha stor forståelse og godt slingringsmonn når vi møter medmenneskers skiftende sider og uforklarlige luner. Kanskje det har sine gode grunner. Og kanskje vi skulle ofre det en og annen tanke at mennesker rundt oss også kan oppleve oss veldig forskjellig fra dag til dag. Kanskje vi også, med litt velvillighet kan ha forståelse for at de har skiftende måte å reagere på vår måte å framtre på og møte dem på .... Vel - det var nå noen tanker i møte med trimskogens stadig skiftende ansikt.
