Vår og forsommer med gode fjellopplevelser

En sommerdag etter dager med regn, er det godt å tenke tilbake på en vår med mange gode opplevelser fra nye turer i de flotte fjellområdene vi er velsignet med å ha like utafor stuedøra.
Skjønt - forandringene melder seg sannelig der også - også de menneskeskapte. Hvem skulle tro at de to bildene nedenfor er tatt med bare hundre meters avstand? Her møtes virkelig gammel og ny tid - i det nye Blådalselvas småkraftverk som er under bygging - og den gamle trebrua ved Blådalsvatnet.

Det har - som sagt - blitt mange flotte turer - og man trenger ikke gå langt for å få flotte opplevelser og spennende utsikt. Her ser vi rett ned på Sandnes og Sandneskletten og har utsikt mot Fensfjorden og langt til havs.

Turer kan gjerne skje i fellesskap med gode venner og/eller livsledsager, men noen ganger er det i grunnen fint å gå aleine også - i eget tempo og egne tanker og stillhet. Og så kan man jo treffe en og annen kjent eller ukjent - som på bildet nedenfor: På fjellet opp for Sør-Kvinge setra (Setrebotn) står Drenjen i Skaret - og har stått der i vær og vind i lange tider. Han setter nok pris på en og annen forbipasserende. Denne sesongen kan det nok også hende at det ikke er så få som stanser opp og hilser skikkelig på, siden han har fått æren av å passe på en av årets fjellposter.

Søndagen etter ble det en lengre tur - opp fra Nord-Kvingo, forbi Nord-Kvinge setrene, via Reknessetra og ned Nordlandsdalen - igjen en fantastisk flott tur. Her et utsyn mot med Reknessetra i forgrunnen og Meisdalsvatnet som strekker seg mot Åndekvamsetrene og Andviksetra.

Og så må jeg nesten ta med noen glimt fra vår flotte dagstur sammen med Ingunn, Inger, Oddvar, Gunvor og Eldbjørg - opp via Totlandssetra - over Totlandsfjellet og ned i botnen inst i Geiskegjelen. Det kjennes utrolig godt å føle at kroppen fungerer og at målene blir nådd. Og uendelig godt å kjenne den spesielle opplevelsen av å bevege seg oppe i de frie fjellområdene.
Her er det Kari som står og ser ned mot Geiskegjelen.

Og så nærmer vi oss utgangspunktet vi kom fra - og kjenner at det er godt å ha en sist rast før vi for alvor er på vei ned igjen.

Så er Lukas Theo døpt

Søndag var den store dagen da Lukas Theo ble båret til dåpen! Kragerø Frikirke var stedet. En stor og uforglemmelig dag. Trude selv bar ham til dåpen - godt assistert av pappa Thorbjørn.




Foruten Bente Cathrine og Anne Grethe, var også Trudes søsken, Janne og Sindre med som personlige faddere.
Vi fikk oppleve en flott gudstjeneste med mange gode medvirkende i alle aldre, ledet av - Trudes pappa, Einar.



Og dåpsbarnet selv, vesle Lukas Theo, ser ut til å ville fortelle tante Anne Grethe at han er veldig fornøyd med det som har skjedd ...

Dåpsfesten ble holdt heime hos besteforeldre Einar og Jorunn, der vi ble tatt veldig godt hånd om, og fikk ha en god ettermiddag sammen. Tusen takk til dere alle - det er veldig kjekt å få treffe dere, og vi skulle gjerne finne flere anledninger til mer kontakt!
Det ble i det hele tatt en fin tur der vi nok en gang fikk oppleve Norge på tvers - denne gang i strålende vårprakt.

Guten vår veks!

Vesle Lukas Theo veks og utviklar seg fint! Det er vi veldig glade for! Berre ein gong har vi fått sett han, så no lengtar bestemor og bestefar etter å få møta han på nytt. På vel to mnd har han gått frå 1950 gram til ca 3500 ! Vi takkar for at alt er bra med han og foreldra hans. No ser vi fram til barnedåp siste helga i mai. Det blir fint og vi gler oss til det!

Uro i Thailand får følgjer

På mandag skulle Mathea, Kaja, Eirin og Kjartan sett seg på flyet tilbake til Thailand. I vel eit år har dei vore i Norge og mykje har skjedd dette året. Gradvis har Kjartan henta seg inn igjen og blitt frisk, og Eirin gav oss Mathea som vart fødd i okt. Kaja har gått på skulen i nesten eitt år, og har mista den første tanna si. På mandag skulle dei reisa, men som kjent er det stor uro i Bangkok, og NMS og UD frårår folk å reisa dit. Difor er utreisa utsett.

Sist søndag tok eg farvel med dei i Sandnes og med klump i halsen reiste eg frå to nydelege småjenter og mammaen og pappaen deira. Så langt dei skulle reisa!! Eit heilt år til neste gong eg skulle få møta dei, tenkte eg. Men eg var også glad, glad for at dei endeleg skulle få reisa "heimatt" til heim og arbeid, friske og klare - fire denne gongen!

I dag kjenner eg også at eg er litt lei meg, men no er eg lei fordi dei ikkje får reisa- rart dette!

Likevel, vi må setja det i perspektiv! Uroa i Thailand er verst for folket der og vi ber om at det må skapast rom for dialog og fredeleg løysing mellom partane.

Gratulerer, Kjartan, med 35!

Ganske flott å tenke på at denne unge mannen, nå pappa til to flotte og sjarmerende unge jenter, har rukket å bli 35! Og vi gratulerer - og gleder oss veldig til å få dere på besøk!
Og vi gleder oss over at dere snart kan fortsette den oppgaven dere måtte bryte av for en tid, selv om det betyr at dere igjen blir å finne på en helt annen kant av vår verden. Det har hatt mye positivt med seg å få ha dere her heime i Norge dette året. Men det er underlig, det har en spesiell og sterk betydning å tenke at en får være der Gud har gitt en et oppdrag - selv når det har sine omkostninger. Vi ønsker dere velsignelse over tida fram mot ny utreise - og er veldig glade for at du og dere er akkurat de dere er!

Vakkert!

Er han ikkje vakker!! Vi er så takksame for at det går bra med vesle guten vår! Han kom litt for tidleg til denne verda, og det vart stridt for mor hans, men no er det ei glede å melda at det går rette vegen med dei begge. Lukas Theo er namnet hans, og vi kan ikkje hugsa å ha sett vakrare nyfødt guttebarn på 33 år! Denne guten gler bestemor og bestefar seg til å bli kjent med!!!

Pappaen hans har også hatt ei stri og annleis veke. I dag håpar vi dei alle tre kan ha krefter til å gle seg og kosa seg saman! Bestefar har nett reist til Solheim på gudsteneste, bestemor set på hytta og skal førebu seg til misjonssamling i Bergen i kveld, men nett no kjenner ho mest på gleda over denne vesle skatten, og på ei inderleg takk til Gud for at dei sterke livskreftene får vinna!

Svein Ellingsen sine djupe salmelinjener seier mykje nett no:

"Fylt av glede over livets under

med et nyfødt barn i våre hender
kommer vi til deg som gav oss livet.

Fylt av undring er vi i din nærhet

du som bærer verdensrommets dybder

Venter på de små og tar i mot oss"

Så er Lukas født - vi gleder oss!

Fredag 19. skjedde det - kl 19 - på Ullevåll sykehus. Og vi ønsker den lille verdensborgeren og vårt tredje barnebarn velkommen blant oss, og er utrolig stolt over to glade foreldre som har kunnet ta imot sitt første barn!

Og her er han - godt tatt vare på av dyktig personale - født fem uker før tiden og med fødselsvekt på 1940 g.


Og vi er uendelig glade for at det har gått godt, selv om det ikke gikk helt uten forviklinger. Truende svangerskapsforgiftning er ikke å spøke med. Men desto mer takknemlige og glade er vi for at alt står bare bra til med både Lukas og Trude, og vi gratulerer på det hjerteligste!

Og her er de alle tre - både mamma Trude


- og pappa Thorbjørn - begge lykkelige over å få holde den vesle tett til seg ...














Og så Thorbjørn som betrakter det vesle underet bare 10 min etter fødselen ved keisesnitt er et faktum.

Vestlandsvinter ála 2010

Ja, nå mangler det bare seks dager på at snøen har lagt sammenhengende i to måneder. Det har vært en helt spesiell vinter - vi må se langt tilbake for å finne noe lignende.
Likevel har det helst blitt med skiturer i løyper rundt på prestegardsjordene. Det har vært flott, men i dag ble trangen for stor til å prøve noe annet. Og slik så det ut ved Sandnesvatnet - etter tre kvarter med klatring - for en stor del i fiskebeinsgange.

Det ble en fantastisk flott dag på glitrende snøflater mellom småvokst furu og småbjørk

- med den ene fantastiske stemningen etter den andre -


Bare avbrutt av noen tydelige dyrespor - som disse sporene av reven som trolig har vært ute for å leite seg opp noe føde -








Og på en av de nærmeste toppene så det slik ut - med utsikt mot både Mongstad, Fedje - og langt ut i Nordsjøen.