Det er regntid i Thailand. Ikke slik at sola har tatt sommerferie - den er her stadig og gir varme og feriefornemmelse. Men plutselig kan den - uten særlig forvarsel - overlate hele arenaen til regnet. Og det gjorde den lørdag ettermiddag - og det til gagns! Vannet rant som elver fra takrennene - på rismarker og elveleier ble det store innsjøer.

Sammen med intenst lyn og torden holdt regnet det gående til godt ut på søndag formiddag.
Men - regntid eller ikke regntid - gudstje-nestetid har også sin faste plass. Målet for søndagen var Khok Noy - om lag en times kjøretid fra Phibun. Det gikk bra det meste av tida - til vi var nesten framme - på en landsens sidevei med rød jord, oversvømmet både her og der om kapp med dype kratere som satte sjåførens (Kjartans) balansekunster på utfordrende prøver. Men - plutselig var det ikke spørsmål lenger - det var bom stopp - kirkeveien forsvant i strømmende, brune vannmasser.

Det hjalp ikke at vi alt skulle vært framme, og det bare var noen hundre meter igjen. Mobil-melding til kirken - tilbake den veien vi kom, og ny innfallsvinkel - denne gang med bedre hell!
Og gudstjenesten og menigheten? - De lot regntid være regntid og lot gudstjenestetida vente - til vi var framme en halv time for seint.

Og vi fikk være med på en flott og god gudstje-neste med både kjente og totalt ukjente elementer. Selvsagt måtte også

gjester si noen ord, og med tapper innsats fra Eirin, ble svigerfars setninger - som ikke tok minste hensyn til hennes innlærte ordforråd - til rimelig forståelig hilsen - tror vi ....
Etter gudstjenesten: Full middag for alle - til og med fire av prestens kyllinger hadde måttet late livet for gjestene og misjonærene på besøk!

Flott opplevelse - flotte og gjestfrie mennesker som det er en stor opplevelse å få møte!