Og bading i deilig kveldsluft og solnedgang i 5. etasje - ser det ikke godt ut?
Og en tur med tuk-tuk hører selvsagt med når vi skal tilbake etter å ha gått en hel liten tur til nærmeste handlesenter.
Vi har det flott og kjekt her i Thailand - ikke minst sammen med Kaja!
Så er vi jo midt i påskuka. Litt rart å oppleve det midt i en annen sammenheng, og uten det vanlige høytidspreget som vi har stått midt oppi hvert år gjennom hele livet. Det er som vi må si det høyt til oss selv, og minne hverandre på hvilken dag det er – at det faktisk er skjærtorsdag i morgen. Men – vi har faktisk påskeforberedelse her også: I går malte vi påskeegg som henger på grønne (plast-)gåsungegreiner i et hjørne i stua. Men sammen med påskekyllinger og påskemarsipan gir det en stadig påminnelse om hvilke viktige dager det er!
Men to uker i Thailand består ikke først og fremst i å få med seg mest mulig av hjemlige tradisjoner. Vel så mye handler det om å oppleve – ja, nettopp Thailand. Og da er en ting sikkert: Thaimaten er i seg selv en fantastisk opplevelse. Ja, den må rett og slett oppleves. Og de daglige turene ut på ulike restauranter for å spise middag (for rundt 50 kr for oss alle) hører til de uunnværlige høydepunktene.
I dag var det isan-mat som sto på menyen – det vil si tradisjonell mat fra området her, Isan-distriktet. Og isan-mat betyr mat som spises med fingrene! Klebrig ris som pakkes til en liten ball, dyppes i dressing og spises med salatblanding og f.eks. grillet kylling.
Fantastisk!
I vår utlendighet i Mukdahan mottok vi lørdag en strålende fantastisk melding på en sviktende telefonlinje fra Oslo: Thorbjørn og Trude har ringforlovet seg! Vi kan her fra Thailand bare gratulere og glede oss med dere! Trude: Du er så hjertelig velkommen blant oss! Og vi er overbevist om at dette er noe som har mulighet i seg til å en vesentlig annen og bedre holdbarhet enn den sviktende telefonlinjen vi mottok den glade meldingen på! Nå er vi bare spente på hva som blir de nærmeste skritt videre ... Vi ønsker dere en flott påskehelg sammen!
I dag ble det bading - i hotellbasseng i Mukdahan. Det er sikkert ikke vanskelig å forestille seg - selv der heime i minusgrader - at det kjennes aldeles nydelig i sommervarmen vi har her.
Her Kaja sammen med ei ung venninde:
Og så en liten palmesøndags ettermiddagstur bortom Espen, Maria, Henrik og Marte:
Varm er det - men det går veldig bra - 30-35 grader, stort sett. Har fått sett oss litt rundt, vært en tur innom markedet i Mukdahan,
og var på fin gudstjeneste palmesøndag.
Her er det ikke bare enkel kirkekaffe, men full middag for alle - hver gang! I kirkerommet. Selve kirkebygget har et stykke igjen før det er ferdig, men vi hadde et fint gudstjenesterom i huset ved siden av, der det etter hvert skal komme bl.a. bokhandel.
Vi gleder oss over å være her, og ser fram mot enda mange dager i varme og godt fellesskap. Skal prøve å fortelle litt etter hvert, men - vi har liksom ikke lyst å bruke mye tid framfor en pc-skjerm som går veldig tregt ....
Men litt vemodig er det - det må jo sies - når disse prakttrærne ikke lenger skal stå der i all sin majestet og få sin veldige, grønne drakt når våren er der - et av de virkelig sikre vårtegnene her i Amundsbotn. Og det mest alvorlige med det, er at de to som nå står igjen, blir en enda større trussel for huset, selv om de ikke har de alvorlige alderdomstegn enda. Så i løpet av uken må nok et tre falle for sagen. Det siste, og nå største, skal få stå nok en tid - i seg selv er det ingen direkte trussel - men - det blir ingen særlig pryd lenger når det står der aleine. Men - det blir litt mye arbeid på en gang om det også skulle tas i samme runde - det får få vente enda en stund. Eller - er der noen som vet om noen som ønsker litt ekstra bøketrevirke? Her blir en del å ta av!
Men ikke alt skjer for håndemakt. Etter en stormværsdag første helgen i januar kom telefon fra kraftlaget at et tre hadde revet ned strømledning til hytta på Seim, men heldigvis - ikke skadet huset! Men - nærmere større ødeleggelse kunne det ikke kommet: En liten bøy ytterst ute på aluminiumsdekkplaten på kanten av taket er ellers eneste merke etter fallet! Men dette skal vi ikke sørge over. Kanskje det var på tide å åpne opp for mer av sola og lyset fra sør? Her er rikelig med trær igjen!
" Det snør, det snør, tiddelibom, det er det det gjør, tiddelibom. Nå snør det mye mer enn før......."- det syng Ole Brum og det syng bestemor også i dag! Masse snø dalar ned i frå himmelen og alt vert kvitt og fint! Då blir bestemor nett som ei lita jente- då vil ho ut i snøen. I dag har ho gått seg ein lang tur, og snøen gjorde jakken kvit og bestemor glad. Veit du, når det snøar slik då tenkjer bestemor på korleis det var å vera jente heime hjå oldemor og oldefar, og eg har lyst å fortelja om eit koseleg og godt minne frå eg var ei lita og snøglad jente.
ein slik kjelke, eg visste at den var så kjempedyr, og eg viste at pappen min ikkje hadde så mange pengar! Men så kjøpte han ein til meg likevel! Bestemor gløymer aldri den dagen, ho hadde fått den finaste kjelken av alle, og du kan tru eg var kry når eg tok den med til vennene mine og viste den til dei. '
