Ferien forlengst forbi

Ja, den er nok det. Søndag for en uke siden var siste sommerferiedag. Og hva gjorde vi i ferien? Ja, se det er jo standardspørsmålet når vi er kommet til denne delen av året. Sommerjobb - svarer jeg. Riktignok ikke helt rett - den våkne bloggleser vil allerede ha registrert at vi i hvert fall en uke bare hadde det flott sammen med Lukas Theo, Trude og Thorbjørn. Og at jeg har plukket blåbær nesten ved hyttedøra.
Men når det er sagt: Sommerjobb. Vi skal jo flytte - har vi tenkt - til høsten. Og nå tror vi det virkelig kan skje. Det har skjedd mye med huset vårt på Seim i sommer. Kari har malt, jeg har gjort mye rart - og vi har hatt kjempemye og god hjelp av Kyle - en dyktig og veldig hyggelig amerikaner, for tiden i 'landflyktighet' i Lindås - sammen med sin ekte strilekone og to barn. Her i full gang med sliping av gulv med innleid slipemaskin. Ikke alle gulv, men alle 'nye' furugulv. Og på bildene lenger nede vil dere se at resultatet er strålende. Det blir fint å møblere på slike flotte gulv. Forøvrig har han gjort alt fra tapetsering til maling, flislegging, listing, gulvlakking... Vi hadde nok aldri kunnet nå i mål allerede nå uten denne gode hjelpen.
Og kjøkkenet er vi virkelig stolt av - det gamle furukjøkkenet malt og fornyet med ny benkeplate og vask, glassfliser over platen, nytt gulv og ny komfyr og oppvaskmaskin.

Badet er helt nytt - og utvidet! - til hele 2,5 x 1,5 m! Men det blir bra når alt er ferdig - med baderomsplater, gulvflis og ny baderomsinnredning. I andre 'enden' blir det toalett og dusjhjørne. En del gjenstår, men bildet skulle gi et visst inntrykk.

Og - for dem som vet hvordan det så ut oppe - hvem skulle tro at disse møblene er stuet inn på det gamle 'kjøkkenet til Maria'?
Det skal bli et flott arbeidsrom og gjesterom.

Og slik blir altså stuen - med nyslipt og nylakket gulv, og med nymalte vegger og dører. Enda gjenstår litt - bl.a. ny ovn. Vi skal nok komme tilbake med mer når det endelig blir klart for innflytting - forhåpentligvis i høstferien?

Det blir spennende å ta det i bruk - et nytt kapittel i livet - selv om vi begge tenker - i alle fall enn så lenge - å fortsette i våre respektive jobber, men med litt mer rettferdig fordeling av arbeidsreise.

Thorbjørn 30 - Gratulerer!

Vi var litt lite blogg-våkne dagen da det skjedde - at Thorbjørn rundet 30. Men ikke desto mindre: Det er et faktum! Denne flotte gutten, som vi er utrolig stolt over, har forlatt alderen der to-tallet står først - og vi følger opp gratulasjonene på dagen med å markere den her på bloggen også.
Glad for at du hadde en fin dag sammen med Trude og - ikke minst - vesle Lukas Theo.

Blåbær er godt!

Det synes i alle fall vesle Lukas som, godt hjulpet av mamma Rita, storkoser seg med blåbærene han finner i lyngen som har vokst fram bare noen meter fra hytta vår på Seim.

Og de ser unektelig fristende ut, enten du er bare året gammel, eller har flere år på baken enn du liker å tenke på. - Forøvrig veldig kjekt med sommerbesøk av Roger, Rita og Lukas.

Og hvem skulle tro at denne lille kulten framfor hytta skulle romme så mye som halvannen liter med velsmakende bær? Så mye har vi i alle fall aldri vært i stand til å høste derfra før. Og alt for verdifulle til at de bare skal henge der og bli til mat for våre små, flyvende venner. (NB: Om ikke hytta vår er av de største, er det nok ikke den som skimtes bak rogne-stammene ..... )

Så nå har det vanket rørte blåbær på frokostbordet en hel liten uke, og enda er der visst mer igjen.

Men - det er ikke bare i blåbærhaugen det vokser og gror. I eplebakken bak hytta ser det også lovende ut på begge de to trærne som har fått slå rot der. Første gang at det yngste virkelig ser ut til å gi resultater. Så, om bare høsten gir god vekst, og vi klarer å høste før hjorten, har vi enda mye bra å se fram til.

Og oppe ved huset, der modnes ripsen. Kari og Ingvild har i løpet av dagen klart å ta hånd om det som var klart til å plukkes. Kan nok vanke rørte rips også en og annen gang ut over høsten - og kanskje vinteren også!

Blant sommerens gleder: Barnebarnbesøk!

Ja, det er så absolutt blant sommerens største gleder: Å få besøk av barnebarn! En glede fullstendig uavhengig av sommervær og grad av sol og badevær. Heldigvis! For det siste har det vært lite av den siste uken - selv om sola har glimtet til innimellom.

Men strålene fra Lukas Theos smilende ansikt har vi fått mye av! Ubeskrivelig kjekt å se hvordan han har uviklet seg til å bli en spenstig, livlig og blid liten kar på de fem månedene siden han første gang så dagens lys.



Nå gleder vi oss over hver dag vi får ha gleden over å ha ham sammen med oss her. Og selvsagt hører både Trude og Thorbjørn med. Selv om fokus - av helt naturlige og almenmenneskelige grunner - lett forflyttes til yngste innslag i familien, er det flott å få ha dere alle tre sammen med oss en liten ferieuke.

Og så er det så flott at slike gleder har en tendens til å dra med seg mer av samme slag! Søndag ble det impulsivt besøk fra Fitjar - tante Anne Grethe (søster til Thorbjørn) sammen med Martin og Ørjan - veldig kjekt!

Og i går gikk turen til Rå og besøk hos oldemor.

Familie er utrolig verdifullt! Og godt å både oppleve og ta vare på fellesskap og felles glede.

Vår og forsommer med gode fjellopplevelser

En sommerdag etter dager med regn, er det godt å tenke tilbake på en vår med mange gode opplevelser fra nye turer i de flotte fjellområdene vi er velsignet med å ha like utafor stuedøra.
Skjønt - forandringene melder seg sannelig der også - også de menneskeskapte. Hvem skulle tro at de to bildene nedenfor er tatt med bare hundre meters avstand? Her møtes virkelig gammel og ny tid - i det nye Blådalselvas småkraftverk som er under bygging - og den gamle trebrua ved Blådalsvatnet.

Det har - som sagt - blitt mange flotte turer - og man trenger ikke gå langt for å få flotte opplevelser og spennende utsikt. Her ser vi rett ned på Sandnes og Sandneskletten og har utsikt mot Fensfjorden og langt til havs.

Turer kan gjerne skje i fellesskap med gode venner og/eller livsledsager, men noen ganger er det i grunnen fint å gå aleine også - i eget tempo og egne tanker og stillhet. Og så kan man jo treffe en og annen kjent eller ukjent - som på bildet nedenfor: På fjellet opp for Sør-Kvinge setra (Setrebotn) står Drenjen i Skaret - og har stått der i vær og vind i lange tider. Han setter nok pris på en og annen forbipasserende. Denne sesongen kan det nok også hende at det ikke er så få som stanser opp og hilser skikkelig på, siden han har fått æren av å passe på en av årets fjellposter.

Søndagen etter ble det en lengre tur - opp fra Nord-Kvingo, forbi Nord-Kvinge setrene, via Reknessetra og ned Nordlandsdalen - igjen en fantastisk flott tur. Her et utsyn mot med Reknessetra i forgrunnen og Meisdalsvatnet som strekker seg mot Åndekvamsetrene og Andviksetra.

Og så må jeg nesten ta med noen glimt fra vår flotte dagstur sammen med Ingunn, Inger, Oddvar, Gunvor og Eldbjørg - opp via Totlandssetra - over Totlandsfjellet og ned i botnen inst i Geiskegjelen. Det kjennes utrolig godt å føle at kroppen fungerer og at målene blir nådd. Og uendelig godt å kjenne den spesielle opplevelsen av å bevege seg oppe i de frie fjellområdene.
Her er det Kari som står og ser ned mot Geiskegjelen.

Og så nærmer vi oss utgangspunktet vi kom fra - og kjenner at det er godt å ha en sist rast før vi for alvor er på vei ned igjen.

Så er Lukas Theo døpt

Søndag var den store dagen da Lukas Theo ble båret til dåpen! Kragerø Frikirke var stedet. En stor og uforglemmelig dag. Trude selv bar ham til dåpen - godt assistert av pappa Thorbjørn.




Foruten Bente Cathrine og Anne Grethe, var også Trudes søsken, Janne og Sindre med som personlige faddere.
Vi fikk oppleve en flott gudstjeneste med mange gode medvirkende i alle aldre, ledet av - Trudes pappa, Einar.



Og dåpsbarnet selv, vesle Lukas Theo, ser ut til å ville fortelle tante Anne Grethe at han er veldig fornøyd med det som har skjedd ...

Dåpsfesten ble holdt heime hos besteforeldre Einar og Jorunn, der vi ble tatt veldig godt hånd om, og fikk ha en god ettermiddag sammen. Tusen takk til dere alle - det er veldig kjekt å få treffe dere, og vi skulle gjerne finne flere anledninger til mer kontakt!
Det ble i det hele tatt en fin tur der vi nok en gang fikk oppleve Norge på tvers - denne gang i strålende vårprakt.

Guten vår veks!

Vesle Lukas Theo veks og utviklar seg fint! Det er vi veldig glade for! Berre ein gong har vi fått sett han, så no lengtar bestemor og bestefar etter å få møta han på nytt. På vel to mnd har han gått frå 1950 gram til ca 3500 ! Vi takkar for at alt er bra med han og foreldra hans. No ser vi fram til barnedåp siste helga i mai. Det blir fint og vi gler oss til det!

Uro i Thailand får følgjer

På mandag skulle Mathea, Kaja, Eirin og Kjartan sett seg på flyet tilbake til Thailand. I vel eit år har dei vore i Norge og mykje har skjedd dette året. Gradvis har Kjartan henta seg inn igjen og blitt frisk, og Eirin gav oss Mathea som vart fødd i okt. Kaja har gått på skulen i nesten eitt år, og har mista den første tanna si. På mandag skulle dei reisa, men som kjent er det stor uro i Bangkok, og NMS og UD frårår folk å reisa dit. Difor er utreisa utsett.

Sist søndag tok eg farvel med dei i Sandnes og med klump i halsen reiste eg frå to nydelege småjenter og mammaen og pappaen deira. Så langt dei skulle reisa!! Eit heilt år til neste gong eg skulle få møta dei, tenkte eg. Men eg var også glad, glad for at dei endeleg skulle få reisa "heimatt" til heim og arbeid, friske og klare - fire denne gongen!

I dag kjenner eg også at eg er litt lei meg, men no er eg lei fordi dei ikkje får reisa- rart dette!

Likevel, vi må setja det i perspektiv! Uroa i Thailand er verst for folket der og vi ber om at det må skapast rom for dialog og fredeleg løysing mellom partane.