Gøril har fått sin Lars Bjarte!

Klokka var så vidt passert ett i dag da Leif Bjarne kunne føre yngste datter, Gøril, til alteret i Sandnes kyrkje. Der ventet eksingedølen Lars Bjarte. Et flott par å få lov å ha foran alteret - etter bl.a. også å ha fått lov å ha dem begge med som gode medarbeidere på flere av våre konfirmantleirer på Fjon Fjellkyrkje.

Vi ønsker dem tillykke med deres ja til hverandre, og Guds rike velsignelse over livet sammen!

Flott dag i fjellet med stølsmesse, bading og topptur

Ja, dette var det som møtte oss da vi etter halvannen time fra Kvingedal - aldeles i rute - var framme ved Kvingedalssetra - for å holde sommerens stølsmesse på Sørsida: Ungdommer i yrende badeliv. Et godt bilde på hvilken flott dag vi hadde fått for denne fjelldagen! Og badetemperaturen måtte selvsagt prøves - og var absolutt upåklagelig - forfriskende og godt etter en svett opptur.

Men målet var likevel ikke badetur - men stølsmesse. Og det å oppleve stølsmesse og fjelltur og fellesskap i så strålende være som vi fikk denne søndagen, det tror jeg er noe av det aller flotteste jeg opplever - det er slik som en drømmer om, og noen ganger får oppleve som virkelighet.
Og Frank er alltid like entusiastisk og flott å samarbeide med. Han samler noen unge musikere, og med god hjelp av velvillige fedre bæres instrumentene til fjells - og vi får oppleve den flotte gleden ved klingende toner oppe mellom disse flotte fjellene. Takk skal dere ha!

En fin flokk var det også som hadde funnet vegen opp for å være med. Her et lite utsnitt av forsamlingen. Og det er helt ok når en av de yngste på 10-11 år utbryter når siste salmen er sunget og jeg ønsker alle en fin dag videre: Alt ferdig?

En del av oss var ikke helt fornøyd bare med turen opp til setra. Litt lenger opp fristet en av årets fjelltrimposter - på Blåfjellet. Ikke så veldig høyt til fjells, men en fantastisk utsikt - både mot Nordsjøen i vest og Byfjellene i sør. Nærmest her Blådalsvatnet og Klefjellet.


Og innimellom utrolig mange flotte perler av naturopplevelser!

Det gjør uendelig godt å få oppleve slike flotte dager sammen med gode venner og sambygdinger.

Dorothee - vår nye organist

Dessverre er det altså slik at Trond allerede er inne i sin siste måned som organist i Masfjorden.

Men - vi tror vi har vært utrolig heldige i arbeidet med å ansette ny!
Sist mandag ble det i min lodd å møte Dorothee på Flesland - direkte fra Meldorf i Nord-Tyskland der hun i dag arbeider og bor sammen med ektemann Uwe og seks barn i alder 10-20. Men nå ønsker de å flytte til Norge. Og allerede etter å ha fått møte oss som mulige framtidige medarbeidere her, høre om arbeids-, bo- og trivselseforhold, har de - allerede dagen etter - bestemt seg for at dette ønsker de å satse på! Og vi er utrolig takknemlige og spent. Vi tror vi kan få en veldig flott medarbeider, og ser fram til at de vil være på plass en gang i løpet av høsten. Nå er det bare om å gjøre å finne den best mulige løsningen på hvordan de kan få et greit sted å bo. Vi tror det også skal ordne seg på beste måte!

Ferien forlengst forbi

Ja, den er nok det. Søndag for en uke siden var siste sommerferiedag. Og hva gjorde vi i ferien? Ja, se det er jo standardspørsmålet når vi er kommet til denne delen av året. Sommerjobb - svarer jeg. Riktignok ikke helt rett - den våkne bloggleser vil allerede ha registrert at vi i hvert fall en uke bare hadde det flott sammen med Lukas Theo, Trude og Thorbjørn. Og at jeg har plukket blåbær nesten ved hyttedøra.
Men når det er sagt: Sommerjobb. Vi skal jo flytte - har vi tenkt - til høsten. Og nå tror vi det virkelig kan skje. Det har skjedd mye med huset vårt på Seim i sommer. Kari har malt, jeg har gjort mye rart - og vi har hatt kjempemye og god hjelp av Kyle - en dyktig og veldig hyggelig amerikaner, for tiden i 'landflyktighet' i Lindås - sammen med sin ekte strilekone og to barn. Her i full gang med sliping av gulv med innleid slipemaskin. Ikke alle gulv, men alle 'nye' furugulv. Og på bildene lenger nede vil dere se at resultatet er strålende. Det blir fint å møblere på slike flotte gulv. Forøvrig har han gjort alt fra tapetsering til maling, flislegging, listing, gulvlakking... Vi hadde nok aldri kunnet nå i mål allerede nå uten denne gode hjelpen.
Og kjøkkenet er vi virkelig stolt av - det gamle furukjøkkenet malt og fornyet med ny benkeplate og vask, glassfliser over platen, nytt gulv og ny komfyr og oppvaskmaskin.

Badet er helt nytt - og utvidet! - til hele 2,5 x 1,5 m! Men det blir bra når alt er ferdig - med baderomsplater, gulvflis og ny baderomsinnredning. I andre 'enden' blir det toalett og dusjhjørne. En del gjenstår, men bildet skulle gi et visst inntrykk.

Og - for dem som vet hvordan det så ut oppe - hvem skulle tro at disse møblene er stuet inn på det gamle 'kjøkkenet til Maria'?
Det skal bli et flott arbeidsrom og gjesterom.

Og slik blir altså stuen - med nyslipt og nylakket gulv, og med nymalte vegger og dører. Enda gjenstår litt - bl.a. ny ovn. Vi skal nok komme tilbake med mer når det endelig blir klart for innflytting - forhåpentligvis i høstferien?

Det blir spennende å ta det i bruk - et nytt kapittel i livet - selv om vi begge tenker - i alle fall enn så lenge - å fortsette i våre respektive jobber, men med litt mer rettferdig fordeling av arbeidsreise.

Thorbjørn 30 - Gratulerer!

Vi var litt lite blogg-våkne dagen da det skjedde - at Thorbjørn rundet 30. Men ikke desto mindre: Det er et faktum! Denne flotte gutten, som vi er utrolig stolt over, har forlatt alderen der to-tallet står først - og vi følger opp gratulasjonene på dagen med å markere den her på bloggen også.
Glad for at du hadde en fin dag sammen med Trude og - ikke minst - vesle Lukas Theo.

Blåbær er godt!

Det synes i alle fall vesle Lukas som, godt hjulpet av mamma Rita, storkoser seg med blåbærene han finner i lyngen som har vokst fram bare noen meter fra hytta vår på Seim.

Og de ser unektelig fristende ut, enten du er bare året gammel, eller har flere år på baken enn du liker å tenke på. - Forøvrig veldig kjekt med sommerbesøk av Roger, Rita og Lukas.

Og hvem skulle tro at denne lille kulten framfor hytta skulle romme så mye som halvannen liter med velsmakende bær? Så mye har vi i alle fall aldri vært i stand til å høste derfra før. Og alt for verdifulle til at de bare skal henge der og bli til mat for våre små, flyvende venner. (NB: Om ikke hytta vår er av de største, er det nok ikke den som skimtes bak rogne-stammene ..... )

Så nå har det vanket rørte blåbær på frokostbordet en hel liten uke, og enda er der visst mer igjen.

Men - det er ikke bare i blåbærhaugen det vokser og gror. I eplebakken bak hytta ser det også lovende ut på begge de to trærne som har fått slå rot der. Første gang at det yngste virkelig ser ut til å gi resultater. Så, om bare høsten gir god vekst, og vi klarer å høste før hjorten, har vi enda mye bra å se fram til.

Og oppe ved huset, der modnes ripsen. Kari og Ingvild har i løpet av dagen klart å ta hånd om det som var klart til å plukkes. Kan nok vanke rørte rips også en og annen gang ut over høsten - og kanskje vinteren også!

Blant sommerens gleder: Barnebarnbesøk!

Ja, det er så absolutt blant sommerens største gleder: Å få besøk av barnebarn! En glede fullstendig uavhengig av sommervær og grad av sol og badevær. Heldigvis! For det siste har det vært lite av den siste uken - selv om sola har glimtet til innimellom.

Men strålene fra Lukas Theos smilende ansikt har vi fått mye av! Ubeskrivelig kjekt å se hvordan han har uviklet seg til å bli en spenstig, livlig og blid liten kar på de fem månedene siden han første gang så dagens lys.



Nå gleder vi oss over hver dag vi får ha gleden over å ha ham sammen med oss her. Og selvsagt hører både Trude og Thorbjørn med. Selv om fokus - av helt naturlige og almenmenneskelige grunner - lett forflyttes til yngste innslag i familien, er det flott å få ha dere alle tre sammen med oss en liten ferieuke.

Og så er det så flott at slike gleder har en tendens til å dra med seg mer av samme slag! Søndag ble det impulsivt besøk fra Fitjar - tante Anne Grethe (søster til Thorbjørn) sammen med Martin og Ørjan - veldig kjekt!

Og i går gikk turen til Rå og besøk hos oldemor.

Familie er utrolig verdifullt! Og godt å både oppleve og ta vare på fellesskap og felles glede.

Vår og forsommer med gode fjellopplevelser

En sommerdag etter dager med regn, er det godt å tenke tilbake på en vår med mange gode opplevelser fra nye turer i de flotte fjellområdene vi er velsignet med å ha like utafor stuedøra.
Skjønt - forandringene melder seg sannelig der også - også de menneskeskapte. Hvem skulle tro at de to bildene nedenfor er tatt med bare hundre meters avstand? Her møtes virkelig gammel og ny tid - i det nye Blådalselvas småkraftverk som er under bygging - og den gamle trebrua ved Blådalsvatnet.

Det har - som sagt - blitt mange flotte turer - og man trenger ikke gå langt for å få flotte opplevelser og spennende utsikt. Her ser vi rett ned på Sandnes og Sandneskletten og har utsikt mot Fensfjorden og langt til havs.

Turer kan gjerne skje i fellesskap med gode venner og/eller livsledsager, men noen ganger er det i grunnen fint å gå aleine også - i eget tempo og egne tanker og stillhet. Og så kan man jo treffe en og annen kjent eller ukjent - som på bildet nedenfor: På fjellet opp for Sør-Kvinge setra (Setrebotn) står Drenjen i Skaret - og har stått der i vær og vind i lange tider. Han setter nok pris på en og annen forbipasserende. Denne sesongen kan det nok også hende at det ikke er så få som stanser opp og hilser skikkelig på, siden han har fått æren av å passe på en av årets fjellposter.

Søndagen etter ble det en lengre tur - opp fra Nord-Kvingo, forbi Nord-Kvinge setrene, via Reknessetra og ned Nordlandsdalen - igjen en fantastisk flott tur. Her et utsyn mot med Reknessetra i forgrunnen og Meisdalsvatnet som strekker seg mot Åndekvamsetrene og Andviksetra.

Og så må jeg nesten ta med noen glimt fra vår flotte dagstur sammen med Ingunn, Inger, Oddvar, Gunvor og Eldbjørg - opp via Totlandssetra - over Totlandsfjellet og ned i botnen inst i Geiskegjelen. Det kjennes utrolig godt å føle at kroppen fungerer og at målene blir nådd. Og uendelig godt å kjenne den spesielle opplevelsen av å bevege seg oppe i de frie fjellområdene.
Her er det Kari som står og ser ned mot Geiskegjelen.

Og så nærmer vi oss utgangspunktet vi kom fra - og kjenner at det er godt å ha en sist rast før vi for alvor er på vei ned igjen.