Flere sikre vårtegn

Der er mange vakre vårtegn å finne akkurat nå. Men ikke bare i naturen rundt oss. Noen av de vakre vårtegnene er å finne innendørs - rundt i våre tre kirker. Tre hele dager nå har vi hatt både 2.klasse og 4.klasse fra alle de tre skolene på besøk i hver sine respektive kirker. 4.klasse får forhåpentlig nyttig lærdom om kirkehusets innhold og utforming. 2.klasse får sitte og lytte til hele påskens veldige beretning om vår Herre og Frelser Jesus Kristus - til bilder av ulik art og kvalitet - scannet fra bøker og hentet fra nett. De nye teknologier gjør sitt inntog på mange vis. Bildet er fra 2.klasse ved Nordbygda skoles besøk i Frøyset kyrkje nå tirsdag.

Et sikkert vårtegn er også gudstjenestene med samtale med konfirmantene - eller deltakelse på ulike vis i en temagudstjeneste med fokus på et av de mange områder de møter i konfirmasjonstida. Bildet er fra samtalegustjenesten med konfirmantene i Frøyset sist søndag.I år har vi hatt fokus på tema for Kirkens Nødhjelps fasteinnsamling - mennesker som lider under glemte konflikter i vår verden - med det talende temaet 'Forglemmegei'. I tekst, bilder og film hadde vi fokus på utfordringer i Burma/Thailand og Kenya (...nye teknologier gjør sitt inntog også i konfirmantenes hverdag...). Vil du lese mer om de store utfordringene det handler om, kan du klikke på lenken: http://www.nca.no/article/archive/553
I går gjorde konfirmantene sin praktiske innsats for disse utfordringene ved å gå fra dør til dør i bøsseinnsamling - med et fantastisk resultat som overgår alle tidliger innsamlinger: Kr 39 563 fra en befolkning på under 1700. Jeg er imponert over konfirmantenenes innsats og folks givervilje!
Nytt av året var en mulighet til å 'sponse' innsamlingsresultat - fra mennesker som lovet å gi fra 1 til 3 øre pr innsamlet krone i sitt sokn. Det utgjør kr 3 355 av det samlede resultatet - også et kjempeflott pluss!

Vårt tredje sikre vårtegn er avslutningene av dåpsskolene for 5-åringene. Det er en stor dag! Med sjokoladekake, diplomer og utstilling av alt fra selvlagde døpefonter i leire til gullkors laget av makaroni og gull-spray. Her har vi de 'uteksaminerte' - også dette i Frøyset - som var først ute med fest bare to dager før påskeferie.

Våren er her - og Kjartan er 32

Det er vår. Det kjennes uendelig godt. Nok en dag er tilbragt utendørs - med rydding av gammelt lauv. Men nå kreves litt mer forsiktighet og oppmerksomhet - så jeg ikke ødelegger nydelige, lyseblå krokus som spretter opp av jorda på alle tenkelige og utenkelige steder og nyter vårlyset. Et av de sikreste og vakreste vårtegn i våre uregjerlige ytre omgivelser.

Men krokusen er ikke aleine om å prise våren. Sist lørdag hadde vi en fantastisk flott lørdag i Solheim grendahus fullsatt med entusiastiske barn og engasjerte foreldre og besteforeldre. Bjarte Leithaug og datter Astrid var med oss og holdt konsert sammen med barnekoret på Haugsvær og barn fra alle våre barnelag i Masfjorden. En flott opplevelse med god plass for deltakelse av mange solister.

Og så er altså Kjartan blitt 32. Veldig kjekt å få delta aldri så lite i dagen med en videoprat på Skype - med fødselsdagssang i flott samsang med Kaja! Vi er stolte over deg og dere og gleder oss veldig over det dere får være delaktig i i misjonsarbeidet i Nordøst-Thailand. Gratulerer med dagen!http://www.thaikjartan.blogspot.com/

Hei Kaja!

No er det ikkje snø i hagen til bestemor og bestefar lenger slik det var då du var her. Det går ikkje an å bruka akebrettet ditt no, og bestemor har gøymt det i skykkja vår. I dag vil eg visa deg kva bestefar held på med i går.

Hagen vår full av brune visne blad - brune visne blad som har vore fine og grøne når dei hang på trea når det var sommar. Men så kom hausten, blada og trea vart trøytte, og litt eter litt datt blada av trea og ned på bakken. Når snøen går bort og det er litt vår i lufta ute, då startar bestefar på eit kjempestort arbeid - han rakar på lauv - tusenvis med lauv- ja, sikkert mange milionar....

Han bukar ei rive, rakar det i småe haugar først, så tek han dungen og prøver å få lauvet med seg oppi trillebåra si. Men det er litt vanskeleg og han må bøya seg mange gonger. Bestemor synes han er flink og tolmodig....

Og så når trillebåra har blitt full, så går han opp bakom det gamle kaninburet til pappa og så tømmer han alle dei visne lauva opp i dungen. Der kan dei liggja tett saman, og litt etter litt blir dei til ny jord som bestemor kan ha på blomstrane sine. Er ikkje det litt rart?

Slik gjer bestefar det. Og i går gjekk han slik i mange timar. Veit du kva bestemor tenkte på kvar gong ho såg bestfar med ei tom trillebåre? Jau, ho tenkte at no skulle Kaja vore her så kunne ho hjelpt bestefar, og så kunne ho sete oppi den tomme trillebåra kvar gong bestefar gjekk tilbake for å henta nye lass med bøkelauv. Det hadde vore gøy, det hadde humpa og dumpa, og du måtte halde deg godt fast, trur bestemor.Til slutt Kaja -bestemor og bestefar kunne godt tenkt seg at Be hadde kome til Masfjorden nokre dagar, så kunne han hjelpt oss med alt lauvet... (og så kunne du vore med han) Kan du spørja han om det??
Nei, det går vel ikkje an, bestemor tullar, men du kjem om ikkje så lenge, du og mamma og pappa, og det er ikkje tull.