Og utrolig nok: Den har tålt påkjenningen fra de viltreste vindkast og gitt ly for utholdende amatører i bygningsfaget. Men med godt samarbeid og litt pågangsmot er det utrolig hva man kan få utrettet. 
I løpet av fire virksomme dager - fredag, lørdag, mandag og tirsdag er nedre del av veggen totalt fornyet: Gammel kledning er borte, isolasjon er lagt inn og nye plater og kledning er på plass. Stuevindu er erstattet med verandadør og kjøkkenvindu oppdatert. Vi synes vi har vært flinke! Men bilder av det ferdige resultatet får vente til presenning'teltet' kan fjernes.I stedet gir vi et lite inntrykk av de vakre stemninger og gleder som dukker opp mellom regn, sludd, hagl og stormkast - gjerne sammen med noen solglimt, slik vi kunne oppleve det noen ganger i løpet av søndagen, da det var tid for litt hvile og leiting etter juletre. Nypene bar nok preg av at det er seinhøstes - men enda var mange av dem røde og flotte mot høstgult lauv,
mens andre vitnet om at også høsten nærmer seg slutten for i år. 
Og regnbuen finnes ikke bare i Masfjord-fjellene, - den er også ved Seimsfjorden! 
Jo, naturen er vakker og fascinerende - uansett hva årstid det handler om!
Og så vart jo stemningen fullkomen når Bente og Marcus baka herlege skillingsbollar. Bollelukt på kjøkkenet ein laurdag ettermiddag er heilt perfekt, og nysteikte bollar til kaffien er storarta! Tusen takk! Marcus er ein kjekk og flink gutt, Bente kan bakekunsten, og ho er jenta mi :-) Det er alt nokre veker sidan de var her- velkomen tilbake alle saman!
Vi har opplevd flotte fjellturer i hjemlig terreng - litt sammen, litt 'på egenhånd' 
- seinest nå i ettermiddag. På Brann stadion ble det ingen seier, men Kari fikk i hvert fall sin seier med den tiende fjelltrimposten i fascinerende kveldsstemning etter en regnfull dag. 
Flotteste opplevelsene ga faktisk den lille regnbyen som kom undervegs - som ga en fantastisk, til dels tredobbel regnbue - og flott kveldshimmel.
Ellers har - etter fire dager på konfirmantleir, med blant annet innlagt besøk på Haraldsplass sykehus (for omvisning og orientering om diakoni!), med yngstebror Roger som 'veiviser, forteller og visesanger! 
- den siste uken vært ferieuke og blitt fylt med fornyingsarbeid på pensjonisthuset vårt på Seim. Med god hjelp av Rune har vi fått skiftet vinduer på to av husets sider - tilsammen sju vinduer. 
Nå står bare sør-siden igjen - men der er det ikke bare vinduene som må fornyes, der må vi også ta kledning. Og da Rune begynte riving av den gamle, fikk vi svar på det store spørsmålet: Ble huset isolert da det i sin tid ble bygget? Og svaret er nei! Så det blir ikke bare kledning - er må det underlagsarbeid til også - så blir det i hvert fall isolert på den veggen!
Det er godt å sova når vi er trøytte. Du vart trøytt når vi gjekk ein heil dag i Bangkok, men du er heldig som har ein sterk pappa som kan bera deg!
Men så vart pappa også trøytt, her ligg han ute på trappa- lurar på om han drøymer eller? Det må du spørja han om. 
Og så til slutt bestefar! Han kan sova på mange måtar, han- berre ei bittelita stund, og så er han klar til å gjera noko meir. Bestemor har prøvd å læra dette ho og, og ho var litt kry då ho oppdaga at ho hadde sovna litt med hovudet på sekken sin, på Flesland ein dag då det vart så lenga å venta på flyet. Det er godt med ein liten lur...Kviler du med tutten din i barnehagen fortsatt?
Partileiaren i Ford Kenya, mr. Kombo, er regionalminister i regjeringa. Han tok i mot oss på sitt kontor i departementet. KrFU sin delegasjon var saman med oss på mange av besøka. Det var kjekt!
Torsdag kveld vart vi invitert på mottaking hjå ambasadøren i Kenya. Det vart ein stemningsfull og spanande kveld saman med andre norske i Nairobi, og med foredrag om kvinner og politikk i Kenya. På biletet ser vi KrFU delegasjonen saman med ein representant frå ambasaden. Under desse stilige hyttetaka fekk vi servert herleg middag.
I tillegg til dette besøkte vi Den norske skulen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp. Fotoapperatet samarbeide dårleg under dei besøka.
Menneska, og ikkje minst borna, engasjerer meg. Kvifor er verda så ulik for små gutar og jenter på denne planeten? Kvifor må nokon bu i slummen, leika på søppelplassen og berre få eit måltid for dagen medan andre kan "vassa" i goder og luksus? Bøker opnar verda for veslekaren i slummen i Nairobi, vi fann tonen. Heimen hans var på biletet under ein stad. Eg tilstår at turen i slummen vart gjennomført med klump i halsen og ei hjelpelaus kjensle i bringa. 
Menneska og naturen fasinerar mest, men storbyen Nairobi hadde så absolutt sitt å by på. Å stå på toppen av Kenjattatårnet, ca 400 m over bakken var absolutt imponerande.
Turen til Nakuru nasjonalpark var eit av høgdepunkta. Landskapet, dyra, trea og ikkje minst morgonlyset var fantastisk. Det kjentes som ein draum å vera på safari. Eg sto i den opne bilen og saug inn luft, lukt og lydar- eit verkeleg eventyr!
Å oppdaga den mektige løva i vegkanten berre få meter frå bilen var sjølvsagt ei oppleving av dei skjeldne. Løva låg og sov, reiste seg opp og tusla nokre meter lenger inn i skogen for å finna ein fredelegare sengeplass. Stilig!
Giraffen er eit elegant dyr og eg undrar meg over den skapnaden den har fått. Upraktisk, men vakker og overlegen dukka han opp bak ein ås og gav oss ei flott oppleving i morgonlyset.
Folk og dyr, og arbeid for demokrati og utvikling, alt dette fekk vi med oss. Besøk på ambasade, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, regjeringspartiet Ford Kenya, den norske skulen, Karen Blixenfarmen og FN kvarteret, var med å gje innsikt og kunnskap om muligheter og store utfordringane Kenya og andre naboland står ovanfor.
