Regntid og gudstjenestetid

Det er regntid i Thailand. Ikke slik at sola har tatt sommerferie - den er her stadig og gir varme og feriefornemmelse. Men plutselig kan den - uten særlig forvarsel - overlate hele arenaen til regnet. Og det gjorde den lørdag ettermiddag - og det til gagns! Vannet rant som elver fra takrennene - på rismarker og elveleier ble det store innsjøer. Sammen med intenst lyn og torden holdt regnet det gående til godt ut på søndag formiddag.
Men - regntid eller ikke regntid - gudstje-nestetid har også sin faste plass. Målet for søndagen var Khok Noy - om lag en times kjøretid fra Phibun. Det gikk bra det meste av tida - til vi var nesten framme - på en landsens sidevei med rød jord, oversvømmet både her og der om kapp med dype kratere som satte sjåførens (Kjartans) balansekunster på utfordrende prøver. Men - plutselig var det ikke spørsmål lenger - det var bom stopp - kirkeveien forsvant i strømmende, brune vannmasser. Det hjalp ikke at vi alt skulle vært framme, og det bare var noen hundre meter igjen. Mobil-melding til kirken - tilbake den veien vi kom, og ny innfallsvinkel - denne gang med bedre hell!
Og gudstjenesten og menigheten? - De lot regntid være regntid og lot gudstjenestetida vente - til vi var framme en halv time for seint. Og vi fikk være med på en flott og god gudstje-neste med både kjente og totalt ukjente elementer. Selvsagt måtte også gjester si noen ord, og med tapper innsats fra Eirin, ble svigerfars setninger - som ikke tok minste hensyn til hennes innlærte ordforråd - til rimelig forståelig hilsen - tror vi ....
Etter gudstjenesten: Full middag for alle - til og med fire av prestens kyllinger hadde måttet late livet for gjestene og misjonærene på besøk!
Flott opplevelse - flotte og gjestfrie mennesker som det er en stor opplevelse å få møte!

Vår lille hjerteknuser

Ja, det er helt sant, vi har stadig løpende mellom oss en stor, liten hjerteknuser! Her en liten bukett dokumentasjon!

Filler'n - smådyr i risen ....

...og hva gjør man da? - Når du har glemt at der var kommet masse smådyr i risen, og glemt å kjøpe ny, og lørdagsgrøten snart skal være ferdig - og du er i Phibun i Thailand? - - Selvsagt: Plukker ut smådyra - så godt du kan - og koker grøten godt.... - Grøten smakte utmerket, den - kokt på vanlig middagsris, til og med. Og vi er fortsatt like friske!

Noen første inntrykk fra Thailand

Vi har vært to døgn i Thailand. Å gi dekkende beretning om opplevelsen av de første døgnene, er nesten umulig. Først og fremst har det vært møtet med Kaja, Kjartan og Eirin. Det har vært utrolig kjekt - ikke minst å oppleve fortroligheten og gleden til Kaja.
Det er et fantastisk trivelig bosted de har fått - faktisk på landsbygda, i et vakkert hus i en frodig hage, med Thailands landsbygd som naboområde, med rismarker, høns og hunder. Allerede de første dagene har vi blitt mer kjent med både Phibun, som er en ganske liten by - eller kanskje landsby - og med den større byen Ubon. Ulikehetene i det vi ville kalle standard er stor, men den menneskelige standard synes være like stor uansett ytre vilkår.
Vi har vært på markedet i Phibun og kjøpt deilige frukter - og kanskje er det fisken vi fikk servert i besøk i går kveld som ligger nede til høyre på det ene bildet - ved siden av levende fisk i baljene med rennende vann ....
Vi har vært på ute-restaurant ved bredden av Moon-elva og spist deilig thai-mat, og vi har vært og spist på flott hotell i Ubon. Og mye mer har vi allerede opplevd - vi får ta med litt etter hvert - og avslutte denne mini-rapporten med et glimt av fotball-kampen på plenen ved huset til Kjartan og Eirin mellom guttene fra internatet som er knyttet til kirken her, og ledere og presten i menigheten her - halvannen times supertrim i 35 grader varme! NB: Legg merke til far og sønn midt på og til høyre i bildet!

Endeleg!

Endeleg er vi i Thailand! Det er nesten ikkje til å tru, men i går ettermiddag sto Kaja, Eirin og Kjartan på flyplassen i Ubon og tok i mot oss. Forventningane var store hjå alle fem, og det var utruleg flott å få sjå kvarandre att. Etter ei lang reise rundt "halve verda" fann vi dei vi gjennom eit heilt år har lengta etter og gledd oss til å møta att- det var flott!
Kaja var vi sjølvsagt mest spente på å sjå att-ville ho kjenna oss? - korleis skulle vi byggja oppatt kontakten? Vi hadde ulike strategiar, men slapp bruka ein einaste ein, for Kaja var så oppdatert og så forventningsfull at det vart ei stor oppleving. Ho ville til oss med ein gong, hoppa av glede og viste oss det flotte skjørtet sitt, og fortalde at bestemor skulle sitja med henne i bilen. Ho prata heile vegen og var i storslag.
Det blir berre denne vesle rapporten i dag, men vi forsikrar alle våre lesarar om at vi har det fint og kosar oss stort.

Action Time

For tolvte gong på rad har vi vore på KRIK's Action i Bø i Telemark med ei gruppe ungdomar frå Mas-fjorden. Denne gongen fekk vi med oss 14 i mini-bussen til Bibelskulen på Bildøy.
Som vanleg fantastisk bra. KRIK har mange flotte medarbeidarar som profilerer ei flott haldning til livet og til trua på Jesus. Vonar impulsane også får varig plass i våre ungdomar.
Fleire enn nokon gong var på Action i år - heile 1200 med leiarar og instruktørar.
Trur dei 14 frå Masfjorden fann seg godt til rette, sjølv om det ikkje alltid var like lett å stå opp om morgonen. Om kvelden - ved pølsegrilling - var det vesentleg lettare å vera på plass. Så skal det og seiast at bak tittelen ligg det dobbel tyding: Fordi Sommarland i år stengde kl 17, innførte leirleiinga eiga Action Time - første kvelden flytta vi alle klokka 1 1/2 time fram - slik at vi i realiteten sto opp kl 06.30 - bibeltime 07.30 og ro kl 22.30 .... - og det gjekk faktisk! Utruleg kor vi let oss styra av kva klokka viser!
Til sist eit glimt frå heimturen - det trengs litt mat og pause undervegs. Lørdag ettermid-dag var vi vel heime.

Bryllup i Botn!

I går var dagen då Laila fekk sin Roy! Den kjekke nabojenta har fått seg ein flott og triveleg mann. I skikkeleg vått juniver med regn og skodde i fjorden, fekk vi vera med på ei bryllupsfest med mykje varme og gled. Vigslingsgudstenesta var fin, strålande og høgtidsstemt brudepar, mektig musikk og flotte salmar gjorde bloggskrivaren godt langt inni sjela. Presten synes det var stort å få via barndomsveninna til Thorbjørn, og vi gledde oss saman med slekt og vener til langt på natt.

Eit av dei mange høgdepunkta under festen var utan tvil Vidar sin flotte tale. På vegne av familien var han førstmann på talarlista, og han gjorde jobben med glans. Det må nesten kunna seiast at det kan bli ein god "prest" ut av den gutten. Han hadde mykje visdom på lager....

Takk til brudepar og foreldre for ei flott fest og for at vi fekk vera med, og lukke til til Laila og Roy!

Måseungane på skorsteinen

Hei Kaja! I kveld må bestemor fortelja meir om måsane på skorsteinen. Veit du, for tre dagar sidan då bestefar kom ut på trappa så fann han to små måseungar. Dei hadde ramla ut av reiret oppe på skorsteinen og heilt ned i tunet, og tenk at det gjekk bra endå så høgt det er, og så små venger ungane har!! Her ser du dei.

Men dette var farleg for dei små ungane og mammaen og pappaen kom i full fart og ville passa på dei. Dei vart så redde for ungane sine at dei ville flyga rett på bestefar når han kom ut. Han måtte finna ein stor paraply å ha over seg når han skulle ut fordi måsen var så sint. Nei, det var ikkje sinte dei var, dei var berre redde for ungane sine. På neste bilde ser du måsen kjem, og som ein liten prikk under den ser du ungen, midt i vegen.

Så fann måsemammaen begge ungane sine, og ho ville ha dei under seg slik at ho kunne passa dei for kattar, og skjorer, og farlege bilar som kom inn på tunet. Her ser du ein som står under mora og ein som er på veg innunder.

Endeleg fekk måsen begge ungane sine på plass, og så la ho seg oppå dei. Det gjer fuglane, dei lagar seng til ungane sine under kroppen og vengene sine. Der har dei det varmt og trygt. Men det var jo på ein litt farleg plass ho laga seng, ut i vegen! Tenk om det kjem ein bil!!
Men det har gått bra. I dag spring ungane ute i tunet og dei store måsane set oppå taket eller ein stolpe og passar på. Med ein gong vi kjem ut, eller det kjem ein bil så kjem dei i susande fart og passar ungane sine. Bestemor og bestefar synes dette er spanande og vi passar på dei så godt vi kan.