Bestemor på farten

I ca 50 år av denne bestemora sitt rikhaldige liv har den einaste utanlandsreisa ho har gjennomført vore ein skitur over svenskegrensa oppe i Trøndelag i 1968. Det var ikkje den heilt store opplevinga, snøen var kvit der og, og stilen på skiløparen var omtrent av same kvalitet som på den heimlege sida av grensa. Men den store oppdaginga som denne bestemora har gjort er at livet faktisk har mykje på lur også etter at 50- talet er passert.Sommarens store oppleving frå Thailand har lesarane våre blitt grundig informert om - kjempereise saman med min gode Knut til Kjartan, Eirin og Kaja i Pibon!
Afrika har alltid vore den store draumen, skikkeleg Afrika og eventyret starta for meg då vi nett hadde runda oss inn i det nye tusenåret. I 2000 fekk bispedømerådsleiaren delta på ei reise til Eritrea og det vart eit spanande møte med eit afrikansk land ved Raudehavet. Det gav meirsmak, og eg legg ikkje skjul på at eg gjerne ønskte meg ein ny tur, og då helst endå lenger inn på dette fargerike kontinentet. Og så- på fredag får eg tilbodet til å vera med KrF på ei vekes reise til Kenya! Snakk om...Eg er så utruleg glad, og eg synes eg er så KJEMPEHELDIG som får lov å vera med ! Eg gler meg til å få oppleva dette landet, læra, og få tid til å filosofera over at livskvalitet ikkje alltid er å finna der vi tenkjer det. Eg reiser 24. sept og kjem heimatt 1. okt. Då skal de få høyra meir.

Hei Kaja !

No er det lenge sidan eg har skrive til deg. Takk for sist, det var SÅ kjekt å vera hjå deg. Mens bestemor og bestefar var i Thailand hjå deg vart masse blåbær ute i skogen blåe, modne og gode. Hugsar du at bestemor fortalde deg at ho er veldig glad i blåbær? Det var flott at vi kunne kjøpa blåbærsyltetøy i Ubon. Endå er det blåbær i skogen, men dei er ikkje så gode lenger. Ein ettermiddag det var fint vær gjekk bestemor ein liten tur rundt Neset, og då fekk ho så lyst til å plukka blåbær slik ho gjorde då ho var liten. Ho fann seg eit fint langt strå og så tredde ho eit og eit blåbær innpå strået, til slutt vart det eit fint blåbærstrå. Det vart nesten som eit perlesmykke. Bestemor kosa seg og synes det var kjekt å laga blåbærstrå, og så tenkte ho på at slik kan du og ho gjera når du skal vera med bestemor på blåbærtur neste sommar.

Et øyeblikk -

- som fortjener en plass på bloggen – et øyeblikk som har tatt turen halve kloden rundt for å la onkel Harald studere ørsmå røde prikker så han kunne gi sin faglige kommentar. Og utrolig nok: Den digitale teknikken var tilstrekkelig til at en øyespesialist i Førde kunne gi gode råd om hva det var, det som har skapt problemer for et lite Kaja-øye langt nordøst i Thailand. Men innsatsen var ikke bare av digital og medisinsk art – prøv bare å hold nede øyelokket slik Kaja her gjør – mens en bestefar fomler og strever med å stille kamera riktig og få nødvendig fokus – det er ikke rart det tok noen dager før hun tok mot til seg og lot det stå til: Flott innsats, Kaja – du var virkelig flink! Og godt at onkel Harald kunne finne ut at det ikke er noe farlig – og så håper vi det ikke er plagsomt!

I Skaparen sin katedral!

Dei siste tre søndagane har vi vore på gudstenester i tre ulike kyrkjer i Thailand. Det har gjeve oss gode opplevingar av kristent fellesskap, aktiv gudstenestedeltaking utan å skjøna eit ord, smilande thaiar og spanande måltid med ukjent mat etter gudstenesta.
I dag, på første gudstenesta etter ferien, feira vi gudsteneste i skaparen sin sjølvbygde katedral på Andviksetra.

Ramma rundt gudstenesta var annleis enn i Thailand, og innhaldet var naturleg nok meir forståeleg. Fellesskapet var det same, skilnaden var berre at her var vi på fjellet "vårt" og saman med menneske vi kjenner.

Det mangla ikkje middag til kyrkjelyden i dag heller, men i dag var det ikkje framande rettar men god gammaldags betasuppe servert av Kjersti og Gunnar, og vi åt utan å tenkja - trygt og "sutalaust"

Det er skilnader over landegrensene, men Guds ord er det same, det kristne fellesskapet er det same, og mat gjer godt! - og eg -Kari- takkar min gode prestemann for ei fin gudsteneste, eg takkar Frank, Trine og Kristin for flott musikk, og Kjersti og Gunnar for god mottaking på setra!
Og så sender vi ei varm helsing til Maria i Phibun som har preika på thai i dag, vi er imponert over det arbeidet de står i og den iver de viser. (Skal eg vera ærleg, hadde det vore flott om alle "våre" i Phibun hadde vore med oss i dag...eg saknar dykk heile gjengen.)

Sterkare enn før kan vi skriva under på salmen Per Lønning har omsett for oss at:
"I Krist er ikkje aust og vest og ikkje sør og nord. Hans folk er eitt i tru og von på all den vide jord!" (NS 539)

Takk for oss i 216 Hoay Pai

Siste dag i Phibun - Thailand - i ettermiddag reiser vi. Flyet går fra Ubon 20.25 - kl 01.20 i natt regner vi med å lette fra Bangkok, og etter skifte av fly i morgen tidlig, tilbake til Flesland i morgen formiddag - til en sommer som ser ut til å ha inntatt en mer normal vestlandspåkledning etter det vi kan se på hjemlige værvarsel. Det blir selvsagt godt å komme hjem igjen, men vi har hatt tre fantastisk fine uker her, og opplevd å bli kjent med sammenhengene der Kaja, Eirin og Kjartan ferdes i sitt daglige liv - og fått være sammen med dem akkkurat slik vi ønsket. Vi ser at de har det bra, og vi ser at det på mange måter er et flott land de nå bor i og har en stor oppgave i. Vi avslutter med noen bilder fra den nærmeste hverdag:
Vi starter heime - med et bilde som viser at selv om mangt skjer på thai-vis, er ikke Norge langt borte: her er bestemor og Kaja i ferd med å lage vaffelkaker til ettermid-dagskaffi!

Nabolaget de bor i, er svært landlig. På bildet ser dere nærmeste nabo, og huset deres ser man taket av mellom trærne midt på bildet. Her går dyrene rundt hagemurene, og rismarkene er bare et par steinkast unna. Var en dag en snartur ute på markene og hilste på risplantende naboer - de var smilende og hyggelige, om vi ikke forsto så mye av hverandres ord.
Det har vært minst like viktig å få oppleve hverdagsrytmen som de spesielle inntrykk et fremmed land og kultur gir.
- Å få være med ved lunsjmåltidene på kafeen vegg i vegg med språkskolen - 20 min å gå heimefra i 30gr-tempo - være med og hente Kaja i barnehagen - og alt det andre vi har fått delaktighet i.
Og så - ut på ettermiddagen/tidlig kveld samles til måltid rundt kjøkkenbordet - med så norsk mat som mulig: syltetøy, brunost, hvitost med tomat på, leverpostei og fårepølse - i går hadde vi til og med rømmegrøt til kvelds! Og så litt diskusjon med den aller yngste ved borden om hva hun vil ha og ikke ha .... - akkurat som det må være med familiemedlem i bort imot ubøyelig alder ....

Kort sagt - vi har hatt tre fantastisk fine og innholdsrike uker. Tusen takk for oss!

Gudstjeneste i Ubon

Siste søndags gudstjeneste blir vår siste gudstjeneste i Thailand - i denne omgang. Vi takker for at vi fikk være med å oppleve engasjementet, gleden og fellesskapet - også i menighetene i Ubon. Selv om vi ikke alltid forstår så mye, forstår vi likevel det meste! Det handler om troen på Jesus Kristus - som er så stor at selv i et samfunn der det koster ganske mye, er der mennesker som har funnet det verd å endre sitt liv og gå inn i en ny og frigjørende tro! Denne gangen fikk vi også være med og oppleve nattverdfellesskapet - flott å se hvordan det var helt naturlig for alle - fra de yngste til de eldste å være med - og de yngste var de som var aller først framme til nattverdutdelingen!
Og så fortsatte fellesskapet - med middag under tak ute. Rett nok har de ikke felles middag hver søndag, - her i Ubon hver første søndag i måneden - så vi var heldige. Litt spennende å spise ulike lokale utgaver av thai-måltid - men maten smaker godt! Vi takker for alt fellesskap vi har fått oppleve med kristne søsken her i Thailand!

Elvebåttur og The Grand Palace

I tillegg til å oppleve litt av misjonsarbeidet og noe av selve storbyens puls, måtte vi ha med oss to ting når vi var i Bangkok: En tur med elvebåt, og et besøk i The Grand Palace.
Uten at det egentlig var planlagt, ble det en tur med guidet følge (egen guide!) både på elva og i tempelet - og det var absolutt nyttig med tanke på utbyttet av besøket. Turen på elva var morsom og frisk - utrolig hvordan de lange, smale elvebåtene ble manøvrert i til dels stor fart i et yrende båtliv. Interessant å se byens profiler fra en annen vinkel.
Tempelet, Det kongelige tempel for Emerald Buddha, sammen med Det kongelige palass, var en samling fantastiske byggverk som ga sterke inntrykk. Ikke bare fordi byggverkene i seg selv er imponerende og flotte, men også med tanke på bakgrunnen for den betydning de har for håpet om å ha et samfunn i balanse og gode livsvilkår.

Venner og medarbeidere

Når vi er hjemme og våre tanker er vendt mot Thailand og dem vi har der, er Espen, Maria, Henrik og nå også vesle Marte, en helt selvfølgelig del av bildet. Med de alle vel tilbake i Phibun, føltes det defor som det mest naturlige av verden å få besøke dem og se hvordan de har det - noen minutters kjøretur fra Kjartan og Eirin. Når vi nå videre framover lar tankene gå hit, kan vi også se for oss hvordan dere har det - og det er kjekt.
I Bankok fikk vi også bli kjent med noen av medarbeiderne der - hele lørdagen fikk vi nyte sammen med Arne, Anne Brit og barna Signe og Jenny. Ved det felles bassenget for boområdet, kunne vi nyte både badevann og lørdagsgrøt, og siden både ettermiddagskaffe og grillmat til kvelds. Takk for en fantastisk fin dag med gjestfrihet og vennskap!