Kjekt

I skrivande stund set eg på eit hotellrom i Oslo og har det rimeleg godt. Eigentleg kunne eg gått på restaurant saman med landsstyret i KrF, men i kveld vart eg "heime." Det blir for mykje for meg å ut å eta tre kveldar på rad... i kveld gjekk eg ut og kjøpte meg ei nistepakke, kokte meg thevatn på rommet, og har det fint.

Onsdag kom Bente og eg til Oslo og då hadde me ein flott ettermiddag og kveld med alle "våre" her i Tigerstaden. Det var så kjekt! Bente var på besøk både hjå Åslaug, Thorbjørn og enda til slutt opp hjå Trude. Heile gjengen var med meg ut på middag/kafi og vi feira fødselsdagar i flengd. Både Bente, Geir, Åslaug og Trude har hatt fødselsdagar etter nyttår,og det passa flott med ei lita fest!

Eg kjente meg som ei heldig og rik "hønemor" med alle desse flotte ungdomane! Takk for at de stillte opp alle saman, Takk for alt de (og dei som vi i tillegg skulle hatt det), betyr for oss! Familie er flott, det tenkjer eg på i kveld medan "familiepartiet" mitt er ute og et middag.
I morgon er det siste møtedagen, og så reiser eg heim. Det blir godt! Neste fredag har vi kome til Thailand - heldige oss!

Når kjempene faller

Noe har vinden tatt - og noe lurte vi vinden for....

25 meter høye trær, nesten en meter i tverrmål, omtrent ti meter fra husveggen - trær som viser klare tegn til alderdomssvakhet - er ikke noen stas å ha stående. Hva ville skje den dagen stormkastene var fra nord og røtter og stamme ikke lenger fant det kampen verd å stå imot?

Da var det bedre å ta kontrollen selv og be Arne Toralf om assistanse (- eller var det nesten omvendt? - i hvert fall det med kontrollen?). Tirsdag for tre uker siden skjedde det. Og det høres godt når en slik kjempe faller til bakken! Det blir nok mye ved - nok for enda noen år.


Men litt vemodig er det - det må jo sies - når disse prakttrærne ikke lenger skal stå der i all sin majestet og få sin veldige, grønne drakt når våren er der - et av de virkelig sikre vårtegnene her i Amundsbotn.

Og det mest alvorlige med det, er at de to som nå står igjen, blir en enda større trussel for huset, selv om de ikke har de alvorlige alderdomstegn enda. Så i løpet av uken må nok et tre falle for sagen. Det siste, og nå største, skal få stå nok en tid - i seg selv er det ingen direkte trussel - men - det blir ingen særlig pryd lenger når det står der aleine. Men - det blir litt mye arbeid på en gang om det også skulle tas i samme runde - det får få vente enda en stund. Eller - er der noen som vet om noen som ønsker litt ekstra bøketrevirke? Her blir en del å ta av!

Men ikke alt skjer for håndemakt. Etter en stormværsdag første helgen i januar kom telefon fra kraftlaget at et tre hadde revet ned strømledning til hytta på Seim, men heldigvis - ikke skadet huset! Men - nærmere større ødeleggelse kunne det ikke kommet: En liten bøy ytterst ute på aluminiumsdekkplaten på kanten av taket er ellers eneste merke etter fallet! Men dette skal vi ikke sørge over. Kanskje det var på tide å åpne opp for mer av sola og lyset fra sør? Her er rikelig med trær igjen!

Hei Kaja

" Det snør, det snør, tiddelibom, det er det det gjør, tiddelibom. Nå snør det mye mer enn før......."- det syng Ole Brum og det syng bestemor også i dag! Masse snø dalar ned i frå himmelen og alt vert kvitt og fint! Då blir bestemor nett som ei lita jente- då vil ho ut i snøen. I dag har ho gått seg ein lang tur, og snøen gjorde jakken kvit og bestemor glad. Veit du, når det snøar slik då tenkjer bestemor på korleis det var å vera jente heime hjå oldemor og oldefar, og eg har lyst å fortelja om eit koseleg og godt minne frå eg var ei lita og snøglad jente.
Då budde bestemor nede hjå Skår, der som du og eg var på tur i sommar, og vi hadde sjokolade med oss. Du ser det på det andre bildet.

Det var ein vinter med masse snø, og bestemor hadde så veldig lyst på ein kjelke med ratt på. Det var det mange andre av borna som hadde, men ikkje eg. Eg hadde så veldig lyst på rattkjelke......men eg visste at det kosta mange pengar... Så var det ein ettermiddag eg var ute i snøen, og oldefar, som var bestemor sin pappa hadde gått på butikken. Eg hugsar at eg såg han kom heim, såg han oppe i vegen, og han hadde med seg noko som han drog etter seg i snøen! Og veit du, det var akkurat ein slik kjelke som eg hadde så veldig lyst på!! Og den var så fin! Den var lakka, lys og gul og fin, den hadde blanke meiar(pappa må forklara kva det er), og eit kjempestilig ratt! Eg visste ingen ting, oldefar hadde aldri lova med ein slik kjelke, eg visste at den var så kjempedyr, og eg viste at pappen min ikkje hadde så mange pengar! Men så kjøpte han ein til meg likevel! Bestemor gløymer aldri den dagen, ho hadde fått den finaste kjelken av alle, og du kan tru eg var kry når eg tok den med til vennene mine og viste den til dei. '
Kvar vinter når snøen kjem så tenkjer bestemor på den dagen, og på den gode pappaen sin som brukte av dei dyre kronene sine for å gjera jenta si glad! Eg trur at han og var glad, for han var så lur i ansiktet sitt. Bestemor har kjelken endå, berre spør pappa.

No er de i Bangkok har pappa fortalt, kanskje les du ikkje denne bloggen på lenge, men det var kjekt for bestemor å skriva dette til deg i kveld, og så kan jo du og pappa eller mamma lesa dette når de kjem heimatt!

Fantastisk!

Det er så fantastist! Sjå på dette biletet! Tenk at det går an - tre herlege små jenter på ein gong. Gratulerer Denise, Vegar og Freia -gratulerer Lovisa og alle andre i familien! Eg vert alltid så "høgtidsstemt" når eg ser eit nytt liv for første gong, og eg kjenner det godt å formidla noko av dette med Svein Ellingsensin dåpssalme:
"Fylt av glede over livets under, med et nyført barn i våre hender,
kommer vi til deg som gav oss livet."
Vi gler oss stort over at det har gått godt, de har gjort ein kjempejobb heile gjengen!
Vi seier - Velkomen til verda vesle Lovisa, Mira og Sunniva, det skal bli moro å fylgja med dykk framover.
Les meir i Strilen og Nordhordland

Hei Kaja!

Har du det bra? Håpar du har kost deg med onkel Thorbjørn og Trude.

Frys du? Det var eit dumt spørsmål, for det er vel ikkje kaldt i Thailand? Men bestemor har frose mykje dei siste dagane. Det har vore huttetu så kaldt - iskald vind og storm, og i går hadde vi ikkje straum, og det var kjempekaldt inne når bestemor sto opp, og ho fekk ikkje koka seg kaffi... Ho måtte fyra i to ovnar og kle masse på seg. I gårkveld vart ho nesten varm att, og straumen kom tilbake. Det var bra!

I dag var det ikkje så kaldt og bestefar og bestemor kledde godt på seg og gjekk på tur i Andvik. Det er så flott der. Store fjell og store elvar og fossar. Men i dag var det litt rart der, for mykje av vatnet hadde blitt til is - kald og kvit is - fossen var nesten stille, og elva susa berre litt.Det er litt stilig med vatn som blir til is. Bestemor synes det er spennande å kjenna på den kalde isen. Når bestemor var liten så likte ho å sleikja på isen, veit du eg måtte prøva det i dag og, men i dag var det ikkje godt, berre kaldt og det svidde på tunga! Ser du at det var litt ekkelt etterpå??

Nede ved vasskanten låg det mange store stilige isbitar, dei såg ut nesten som glas. Bestemor måtte ned å ta på dei. Det var mange store bitar og bestemor synes det var litt gøy å ta ein slik stor ein og kasta den ned på steinane. Då gjekk den i tusen knas, men det gjorde ingen ting, det var berre litt morro.

Til slutt må eg visa deg ein stilig stein som låg i elva. Den har fått blondehatt på seg, ser du det? Lekker, blank og fin blondehatt.Ha det bra Kaja, bestemor gler seg veldig til påske, då kjem ho til deg og har ho ikkje blitt varm før, så blir ho det då....
Snipp, snapp, snute, så var denne fortellinga ute.

Hurra for Bente!

I dag, 4. januar fyller Bente 24 år. Heilt utruleg at denne veslejenta vår har blitt så "gamal", men slik er det!

Gratulerer med dagen Bente! Håpar du får ein fin dag, vi gler oss til å koma på besøk! Lukke til med alt det du jobbar med - du er ei flott jente og vi øskjer deg alt godt :-)

Nyttårshelg på Øre

For første gang feirer vi nyttårshelg på Øre, hos Åshild og Petter. Med oss på flyet søndag morgen hadde vi også Ingvild, og heime i nyttårshelga er både Åslaug og farfar Jon. Ingebjørg var her så vidt til middag da vi kom, men dro på hyttetur til Seljestad sammen med venner.

Vi har og har hatt fantastisk kjekke og flotte dager her på Øre. Først og frems har det vært veldig kjekt å være sammen, og i tillegg har vi hatt flotte dager, om det var litt surt da vi kom søndag.
I går, nyttårsaften, hadde Petter og jeg en utrolig flott skitur på Fursetfjellet.

Temmelig hardt føre nederst, men det kom seg lenger oppe. En fantastisk opplevelse i lav vintersol med frosne vannperler som en skog av glitrende juveler på alt som fantes av kvister og busker over snøen.

Kvelden ble selvsagt feiret på ganske tradisjonell vis - med pinnekjøttmiddag

og en flott avslutning av det gamle året med gudstjeneste i Øre kirke.

Innledningen til det nye året med fyrverkeri i alle former og farger fra de nærmeste gardene omkring sto ikke tilbake for noe av det vi kunne opplevd i hvilken som helst by eller tettsted. Så nyttårsskiftet er feiret helt som seg hør og bør. Men det fineste var utvilsomt å få sitte i kirkerommet og møte Han som ikke forandres og ikke forandrer på sitt nådes- og fredsbudskap om årstall skifter aldri så mye.

Vi ønsker alle våre lesere, slekt og venner GODT NYTT ÅR!

Jul og romjul

Jul og juletradisjoner er så mange hos oss så mye flott! Noe av det virkelig flotte er å oppleve juledags gudstjeneste i Sandnes kyrkje. Ikke minst er det den mangeårige tradisjonen med musikk av 'gamle og nye' musikere som setter sitt preg og skaper både fest og stor høytid - i år under ledelse av en av de virkelige 'veteranene' - Odin. Utrolig flott opplevelse - og en stor glede at så mange gjør sitt for å ta vare på denne tradisjonen!

Men - dagene går fort - vi er allerede kommet et langt skritt ut i romjula, og det er tid for både å puste ut og for å få gjort ting som har måttet vente i selve julehelga. Og når det endelig blir litt lysning i været, og nødvendige gjøremål er ordnet, frister faktisk fjellet på denne tida av året også. I alle fall en liten tur til Sandnesvatnet med en yr Tanja.

Men - som dere ser - julestemningen preges ikke av snø og hvite vidder på våre kanter - det var heller vått - men likevel en flott og forfriskende tur. Og nå - som dere ser Kari skriver nedenfor - venter et kveldsbesøk av Eldbjørt og Toralf. Det blir kjekt. Så får vi se hvem som vinner i Scrabble denne gangen....