Naboungar

Frode og Lise Marte er to av naboungane våre. I påskesola i Amundsbotn møtte eg dei på mandag, og eg fekk meg to varme klemmar!

I mange år har dei vore ein del av kvardagen, no er dei vaksne og bur ikkjeher lenger . Det er så kjekt å møta dei, og andre av "våre born", dvs dei som vaks opp saman med våre. På bilete ser vi Frode med si fru Annika , sonen Isak og Lise Marte. I vogna ved sida sov vesle Siri, og Odin var inne og øvde...

Isak måtte vera med i prestegardshagen for å klatra i trea som pappaen hans klatra i når han var liten. Det var kjekt og utfordrande for han som for alle andre gutar som har klatra i dei store prestegardstrea.

Flere sikre vårtegn

Der er mange vakre vårtegn å finne akkurat nå. Men ikke bare i naturen rundt oss. Noen av de vakre vårtegnene er å finne innendørs - rundt i våre tre kirker. Tre hele dager nå har vi hatt både 2.klasse og 4.klasse fra alle de tre skolene på besøk i hver sine respektive kirker. 4.klasse får forhåpentlig nyttig lærdom om kirkehusets innhold og utforming. 2.klasse får sitte og lytte til hele påskens veldige beretning om vår Herre og Frelser Jesus Kristus - til bilder av ulik art og kvalitet - scannet fra bøker og hentet fra nett. De nye teknologier gjør sitt inntog på mange vis. Bildet er fra 2.klasse ved Nordbygda skoles besøk i Frøyset kyrkje nå tirsdag.

Et sikkert vårtegn er også gudstjenestene med samtale med konfirmantene - eller deltakelse på ulike vis i en temagudstjeneste med fokus på et av de mange områder de møter i konfirmasjonstida. Bildet er fra samtalegustjenesten med konfirmantene i Frøyset sist søndag.I år har vi hatt fokus på tema for Kirkens Nødhjelps fasteinnsamling - mennesker som lider under glemte konflikter i vår verden - med det talende temaet 'Forglemmegei'. I tekst, bilder og film hadde vi fokus på utfordringer i Burma/Thailand og Kenya (...nye teknologier gjør sitt inntog også i konfirmantenes hverdag...). Vil du lese mer om de store utfordringene det handler om, kan du klikke på lenken: http://www.nca.no/article/archive/553
I går gjorde konfirmantene sin praktiske innsats for disse utfordringene ved å gå fra dør til dør i bøsseinnsamling - med et fantastisk resultat som overgår alle tidliger innsamlinger: Kr 39 563 fra en befolkning på under 1700. Jeg er imponert over konfirmantenenes innsats og folks givervilje!
Nytt av året var en mulighet til å 'sponse' innsamlingsresultat - fra mennesker som lovet å gi fra 1 til 3 øre pr innsamlet krone i sitt sokn. Det utgjør kr 3 355 av det samlede resultatet - også et kjempeflott pluss!

Vårt tredje sikre vårtegn er avslutningene av dåpsskolene for 5-åringene. Det er en stor dag! Med sjokoladekake, diplomer og utstilling av alt fra selvlagde døpefonter i leire til gullkors laget av makaroni og gull-spray. Her har vi de 'uteksaminerte' - også dette i Frøyset - som var først ute med fest bare to dager før påskeferie.

Våren er her - og Kjartan er 32

Det er vår. Det kjennes uendelig godt. Nok en dag er tilbragt utendørs - med rydding av gammelt lauv. Men nå kreves litt mer forsiktighet og oppmerksomhet - så jeg ikke ødelegger nydelige, lyseblå krokus som spretter opp av jorda på alle tenkelige og utenkelige steder og nyter vårlyset. Et av de sikreste og vakreste vårtegn i våre uregjerlige ytre omgivelser.

Men krokusen er ikke aleine om å prise våren. Sist lørdag hadde vi en fantastisk flott lørdag i Solheim grendahus fullsatt med entusiastiske barn og engasjerte foreldre og besteforeldre. Bjarte Leithaug og datter Astrid var med oss og holdt konsert sammen med barnekoret på Haugsvær og barn fra alle våre barnelag i Masfjorden. En flott opplevelse med god plass for deltakelse av mange solister.

Og så er altså Kjartan blitt 32. Veldig kjekt å få delta aldri så lite i dagen med en videoprat på Skype - med fødselsdagssang i flott samsang med Kaja! Vi er stolte over deg og dere og gleder oss veldig over det dere får være delaktig i i misjonsarbeidet i Nordøst-Thailand. Gratulerer med dagen!http://www.thaikjartan.blogspot.com/

Hei Kaja!

No er det ikkje snø i hagen til bestemor og bestefar lenger slik det var då du var her. Det går ikkje an å bruka akebrettet ditt no, og bestemor har gøymt det i skykkja vår. I dag vil eg visa deg kva bestefar held på med i går.

Hagen vår full av brune visne blad - brune visne blad som har vore fine og grøne når dei hang på trea når det var sommar. Men så kom hausten, blada og trea vart trøytte, og litt eter litt datt blada av trea og ned på bakken. Når snøen går bort og det er litt vår i lufta ute, då startar bestefar på eit kjempestort arbeid - han rakar på lauv - tusenvis med lauv- ja, sikkert mange milionar....

Han bukar ei rive, rakar det i småe haugar først, så tek han dungen og prøver å få lauvet med seg oppi trillebåra si. Men det er litt vanskeleg og han må bøya seg mange gonger. Bestemor synes han er flink og tolmodig....

Og så når trillebåra har blitt full, så går han opp bakom det gamle kaninburet til pappa og så tømmer han alle dei visne lauva opp i dungen. Der kan dei liggja tett saman, og litt etter litt blir dei til ny jord som bestemor kan ha på blomstrane sine. Er ikkje det litt rart?

Slik gjer bestefar det. Og i går gjekk han slik i mange timar. Veit du kva bestemor tenkte på kvar gong ho såg bestfar med ei tom trillebåre? Jau, ho tenkte at no skulle Kaja vore her så kunne ho hjelpt bestefar, og så kunne ho sete oppi den tomme trillebåra kvar gong bestefar gjekk tilbake for å henta nye lass med bøkelauv. Det hadde vore gøy, det hadde humpa og dumpa, og du måtte halde deg godt fast, trur bestemor.Til slutt Kaja -bestemor og bestefar kunne godt tenkt seg at Be hadde kome til Masfjorden nokre dagar, så kunne han hjelpt oss med alt lauvet... (og så kunne du vore med han) Kan du spørja han om det??
Nei, det går vel ikkje an, bestemor tullar, men du kjem om ikkje så lenge, du og mamma og pappa, og det er ikkje tull.

Mor

Så har det vi visste måtte skje, skjedd. Mor er borte, ho døydde fredfullt mandag 12. februar. Ei god mor, svigermor, beste- og oldemor er borte, og vi som er hennar næraste set att med vemod og takk i sinnet. Livet har ei grense, og mor nådde den i ein alder av 85 år. Vi er takksame for alt ho har gjeve oss og vi unner henne kvile.
Den siste tida har vore både god og tung. God fordi vi alle har vore saman, og tung fordi vi må skiljast.

Einar Skjæråsen sin salme uttrykkjer noko av det vi kjenner på:

Gledens tid og sorgens time har sin bolig i hvert sinn, lovet være han som åpnet første le og siste grind!

Gravferda er tirsdag 20. februar kl 1100 frå Seim kyrkje, og vi håpar mange vil vera med oss då.

Fra Thailand til oldemor og norsk vinter

Det var ikke helt planlagt, men helsetilstanden til oldemor er nå slik at våre kjære i Thailand fikk ønske om å få komme heim et par uker. Og vi gler oss selvsagt stort over å få møte dem og ha dem sammen med oss. Det er også godt å få være sammen når livet møter oss med de mest alvorsfylte sider. Og enda er det slik at vi får det gode smilet når vi kommer inn på rommet til oldemor på sjukeheimen i Knarvik. Det gjør godt - hun gledet seg veldig over å få møte Kaja, Eirin og Kjartan søndag ettermiddag.

Og ikke før hadde flyet landet på Flesland, så kom snøen og skikkelig norsk vinter! Til uendelig glede for Kaja. De første snøballene måtte med inn på rommet til oldemor og vises med stor stolthet. I dag har vi vært i akebakken med akebrett - til stor glede og fryd for både liten og store! Ikke mye snø - men likevel rikelig nok til stor moro - med både snøball'krig' og englefigur! Kjekt at ei lita Thailand-jente kan få oppleve hva det er å også høre heime i et land så langt mot nord! Vi gler oss virkelig å få være sammen!

Farmors 80-års dag

Mandag 24.januar 1927- under synkende måne - kom farmor til verden. Onsdag 24.januar 2007 feiret hun sin 80-års dag i heimen i Råvarden, slik det blefortalt i forrige blogpost. Lørdag 27.januar ble hun feiret av barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn heime hos Edel og Hans.
Det ble en veldig hyggelig kveld - med fantastisk god mat - iscenesatt av Roger og Rita, med god assistanse fra tidlig formiddag av husets folk og av Harald og Aud. Synd at ikke smak og dufter lar seg formidle gjennom foto og internett - men ta et grundig studium av bildet!
Ikke alle hadde anledning å være til stede - av ulike grunner: Bl.a. var det ikke forventet at Kjartan, Eirin og Kaja skulle ta turen heim fra Thailand. Til gjengjeld var det veldig hyggelig at Ingrid og Eivind hadde kommet fra Trondheim, og Thorbjørn fra Oslo, og å ha to av de nyeste skudd på stammen med oss: Oscar August og Tuva.
Kjekt, farmor, at du er i så god form at du uten vansker kan være sammen med oss en slik festkveld. Vi ser fram til å få ha mange gode samvær med deg i mange år framover. Vi er veldig glade for å ha deg!

Vinteren er her - og farmor er 80 år

Ja, det er sant - det har vært regn hvert eneste døgn i nesten tre måneder nå! Men så var det bråstopp - rett før vi skulle slå alle tidligere rekorder. Sist søndag kom det ikke en dråpe regn - så nå har vi ikke gleden over rekordene heller. Akkurat hvor mange døgn vi har hatt regn, er forresten ikke så helt entydig - om det er 84 eller mer - det kommer helt an på hvor vi bor. Men vått har det vært.
Men - så snudde det helt. I går om vinteren! Snøen har lagt seg. I dag har jeg hatt ski på føttene! Gått halvannen runde rundt i Amundsbotn. Det var flott! Mer ble det ikke i dag - barneforening sto på planen. Vi skulle blant annet være litt forberedt til Barnas Misjonsdag på søndag - arbeidet for misjon i Nordøst-Thailand inspirerer! Sist søndag var det Frøyset som hadde sin Barnas Misjonsdag. Barn deltok med sang, opplesing og musikk - og vi fikk vist bilder fra Thailand generelt, og særlig fra Mukdahan. I misjonsoffer kom der inn kr 1518. Vi gleder oss over hver krone vi kan få være med å skyte inn i dette flotte arbeidet - som dere bl.a. kan lese mer om på blogsiden til Kjartan og Eirin: http://www.thaikjartan.blogspot.com/
Men - det viktigste med denne dagen, er ikke at snøen er kommet: Det er farmor sin dag i dag! Hun er 80 år i dag! Og vi vil være med og gratulere henne. Dagen er feiret heime i Råvarden sammen med søstre og svigersøsken - med god hjelp av Roger, Harald og Kari. Vi andre har skubbet litt på feiringen, og samles heime hos Edel på lørdag. Det gleder vi oss til! Hun fortjener virkelig en flott dag! Bildet er ikke av de aller ferskeste - tatt for snart et år siden - men hun har ikke forandret seg stort. Bilder fra dagen(e) skal komme til helgen.