Hei Kaja!

I dag kjem det ein liten nisse på besøk til deg. Han håpar du har hatt ei fin jul i Manila og at du har kome heimatt til Phibun no. Du må spørja pappa om han kjenner denne koselige nissemanen, bestemor trur han gjer det. Ho trur pappa hugsar at han fekk denne nissen hjå ei dame som budde i same huset som oss på Askøy. Ho hadde laga denne til han fordi ho synes pappa var så kjekk ein liten gutt. Nissen hadde ein grøn sekk på ryggen med to små nøtter oppi, men denne sekken er borte vekk no. Kanskje nissen har blitt så gamal at han ikkje orkar gå rundt med ein tung sekk på ryggen lenger, men det gjer ikkje noko. Kvar jul finn bestemor fram denne nissen, og sjølv om han er gamal og litt tufsete får han ein fin plass godt gøymt inn ved stammen på det store juletreet vårt. Bestemor trur han likar seg der, litt på lur innimellom greinene. Ho trur han likar å kjenna lukta av grantreet, sjå på alle lysa og pynten som heng der, og så kosar han seg når vi pratar og har det kjekt saman. Så trur bestemor at han tenkjer på alle som har vore inne i stova vår gjennom mange julehelger, og særleg godt hugsar han ei lita jente som var der for tre år sidan. Ho var så lita då at tante Bente måtte halda hanne godt fast og passa på at ho ikkje reiv av julepynten.
Ser du at nissefar set på lur i dette juletreet også? Dette hadde bestemor lyst å fortelja deg i dag, og så vil ho ønskja deg og mamma og pappa og alle venene dykkar eit Godt Nyttår :-)

Jula er komen i Amundsbotn

Vi ønsker alle våre bloglesere en velsignet god jul - i glede over det store underet - at Gud gav oss Jesus Kristus som vår evige Frelser!

Margrethe

- Og så vart det Margrethe sin tur! Det eldste av dei tre nye skota på Sørheimsstammen i 2006, gjer sitt inntog på bloggen. Inge og Ann Ivalo si vesle jente - er ho ikkje flott?? Ikkje vanskeleg å sjå at denne jenta har det bra, smilande og blid og klar til å møta livet rundt seg. Ho har starta sitt møte med verda i Sogndal, men i næraste framtid er ho på veg til Hosanger der pappa Inge skal vera prest. Der får du det fint, Margrethe, "tante Kari" har vore i prestegarden på Hosanger mange gonger, og det kan ikkje vera så mange finare plassar å veksa opp på enn nett der. Vi gratulerer mamma og pappa, besteforeldre, tante og onklar med veslejenta, og ei spesiell helsing til onkel Sondre som sendte bildet!

Prisbelønte medarbeidere

Sist helg ble en stor helg for det frivillige arbeidet i alminnelighet, og det kirkelige arbeidet i særdeleshet. Flotte medarbeidere ble tildelt fortjente utmerkelser.

Det var under adventsamling arrangert av Barnekoret/Yngres på Haugsvær det skjedde. Kinosalen på Matre var fylt til siste plass, og vel så det under en trivelig familie-ettermiddagssamling.

Mange flotte medarbeidere gjør en kjempeinnsats på det frivillige planet. En av dem - gjennom mange år - er Berit Dyrkolbotn - med utrettelig innsats både i organisasjonssammenheng og i omtanke for naboer og sambygdinger. Veldig kjekt å få gi henne en oppmuntring og honnør ved å gi henne årets frivillighetspris. Det er Frivillighetssentralen - drevet av soknerådene - som tildeler denne, og ordføreren var engasjert for å stå for selve overrekkelsen. Mer kan leses på kommunens heimeside http://www.masfjorden.kommune.no/ eller i avisa Nordhordland http://www.nordhordland.no/puls/article2451756.ece

Men ordføreren nøyde seg ikke med å dele ut frivillighetsprisen. Uten at vi som arrangører visste noe på forhånd, hadde han også fått et annet oppdrag: Å overrekke årets kulturpris - med en dobbel adresse - som hører nøye sammen: Til det kirkelige barne- og ungdomsarbeidet - med vår alles Gunvor i spissen! Det gjør oss både stolt og glad at kommunen verdsetter det kirkelige arbeidet for barn og unge slik at det blir tildelt kulturprisen - og vi opplever at det er utrolig fortjent at Gunvor får prisen sammen med arbeidet - som hovedaktøren mellom mange flotte medarbeidere som gjør dette arbeidet mulig. På kommunens heimeside (se over) er dette selvsagt med. I avisa Nordhordland har det like selvsagt sitt eget oppslag - http://www.nordhordland.no/puls/article2451767.ece

En flott og kjekk ettermiddag ble avsluttet med fakkeltog til butikken der årets julegran ble tent. Det vil si, det ble vel ikke avsluttet med fakkeltoget, heller. For når julegrana var tent, måtte man selvsagt også gå årets første runder rundt treet, og smake de første dråper av utsøkt julegløgg - servert - selvsagt helt frivillig - av Berit Dyrkolbotn.

Hei Kaja!

No er det lenge sidan bestemor har snakka med deg, og lenge sidan ho har skrive til deg på bloggen. Men bestemor tenkjer mykje på deg og når ho tenkjer på deg, då vert ho glad!! Bestemor kjempeheldig som har ei slik flott jente som deg!! Det var eit stilig bilete av deg på bloggen- så flott armband du har fått!

Her ser du ei dokke som bestemor hadde med seg frå Afrika. Eigentleg er det to dokker for det kikkar fram ei lita babydokke bak på ryggen til den store dokka. Eg trur det er ei mammadokke og ei babydokke. I Afrika har set babyane bak på ryggen til mammaen sin- kanskje gjer dei det i Thailand og? Det veit kanskje du.

Veit du, i morgon skal denne dokka ut på ein ny lang tur. Ho skal reisa i mange dagar- først frå Masfjorden med bil til Bergen, så skal ho reisa med fly langt, langt avgarde heilt til andre sida av jorda. Skal tru kvar ho skal? Til Afrika eller??? Det blir spennande å sjå kvar ho har tenkt å reisa. Eg håpar dei som møter ho vil fortelja bestemor kvar ho har kome.... Bestemor synes det er kjekt at ho vil reisa på tur, det er kjekt å reisa på tur og det er kjekt å koma på besøk eller å flytta til eit anna land. Dokka har sagt til bestemor at det kan godt henda at ho kjem tilbake til Masfjorden ein gong, men det er ikkje heilt sikkert. Ja, ja - det er ikkje så viktig berre ho har det kjekt.

Velkommen til Tuva!

Det er kjekt å vera "gammaltante" for tida, det strøymer på med nye små(!), og i dag kan eg presentera vesle Tuva. Ei stor lita jente på over fire kilo kom til Sandra og Thomas sist veke. Eg har endåtil fått gleda av å sjå, og å halda det vesle nurket! Ingen ting er så flott som eit heilt nytt menneske! Mange undrande tankar passerar tankar og kjensler med eit slikt lite under i hendene - rett og slett det største som finst!! Gratulerer til Sandra og Thomas, de er to flotte unge foreldre og Tuva får det godt hjå dykk ! Gratulerer også til besteforeldra, - det er i grunnen litt rart at minstemann, onkel Roger, har blitt bestefar!!...
Eg skulle sjølvsagt også presentert vesle Margrethe som kom til verda i sommar, men eg manglar rett og slett bilete og melder med dette at eg er mottakeleg for det.
Elles må eg ta med at Randi og Hogne har fått sin tredje gutt. Eg er jo ikkje "tante" når eg melder det, men eg gler meg saman med dei óg.

Velkomen Oscar August!

I dag presenterer vi ein ny liten kar i Sørheimsfamilien, Oscar August! Kristin og Torgeir i Naustdal har fått denne flotte guten, og vi gler oss over eit nytt familiemedlem. Vi ønskjer foreldra hjarteleg tillukke - ei flott gåve og ei stor oppgåve! Vi gratulerer sjølvsagt også tante Aud og onkel Harald med sitt første barnebarn, Eirik, Ingrid og Eivind som onkel og tante, og farmor med eit nytt oldebarn! Dette er stas!
Min første tanke når eg såg bilete av denne guten var- han der har eg sett før! Det hugsar eg farmor sa til meg første gongen ho såg Åsmund, og eg synes det var artig sagt. Eg vil tru at andre er einig med meg i at dette ser ut som ein ny liten Torgeir!
At det er ein liten Oscar synes denne "gamle" tanta var utruleg kjekt. Det at han har fått same namnet som oldefar i "Loddefjord" varma, og eg vil tru at pappaen hans vil ha mykje kjekt å fortelja om farfaren sin når guten er klar til å høyra på gode forteljingar.

Våt, vakker og virksom novemberhelg

Det er ikke bare, bare å gi seg i kast med ytre rehabilitering av gamle hus når en har nådd siste del av Vestlands-høsten og lavtrykkene med storm og kuling står i kø fra midt i Atlanterhavet. Men når man ikke kan velge seg til vær, får man innrette seg etter det. Gammel presenning etter restaurering av prestegardsnaust på samme årstid, har kommet til nytte. Og utrolig nok: Den har tålt påkjenningen fra de viltreste vindkast og gitt ly for utholdende amatører i bygningsfaget. Men med godt samarbeid og litt pågangsmot er det utrolig hva man kan få utrettet. I løpet av fire virksomme dager - fredag, lørdag, mandag og tirsdag er nedre del av veggen totalt fornyet: Gammel kledning er borte, isolasjon er lagt inn og nye plater og kledning er på plass. Stuevindu er erstattet med verandadør og kjøkkenvindu oppdatert. Vi synes vi har vært flinke! Men bilder av det ferdige resultatet får vente til presenning'teltet' kan fjernes.

I stedet gir vi et lite inntrykk av de vakre stemninger og gleder som dukker opp mellom regn, sludd, hagl og stormkast - gjerne sammen med noen solglimt, slik vi kunne oppleve det noen ganger i løpet av søndagen, da det var tid for litt hvile og leiting etter juletre. Nypene bar nok preg av at det er seinhøstes - men enda var mange av dem røde og flotte mot høstgult lauv, mens andre vitnet om at også høsten nærmer seg slutten for i år. Og regnbuen finnes ikke bare i Masfjord-fjellene, - den er også ved Seimsfjorden! Jo, naturen er vakker og fascinerende - uansett hva årstid det handler om!

Kjøkkenstemning

Ein ikkje så alt for tidleg laurdagsmorgon på kjøkkenet i Masfjorden. Ingebjørg set og nyt sine Kornmokjeks, Kornmokjeks med brunost er viktig. Kva er vel ein frukost utan Kornmokjeks i Dahleheimen onkel Petter? Ingebjørg, som elles er ei svært så aktiv og effektiv dame, har rett og slett funne roen! Kjekt å ha deg på besøk, du er ei flott jente som eg er stolt over å vera tante til!! Og så vart jo stemningen fullkomen når Bente og Marcus baka herlege skillingsbollar. Bollelukt på kjøkkenet ein laurdag ettermiddag er heilt perfekt, og nysteikte bollar til kaffien er storarta! Tusen takk! Marcus er ein kjekk og flink gutt, Bente kan bakekunsten, og ho er jenta mi :-) Det er alt nokre veker sidan de var her- velkomen tilbake alle saman!

Endelig på nett igjen - eg og - og alle bildene!

Men det måtte ny PC til - den gode gamle kollapset fullstendig etter vel tre års trofast tjeneste. Uten fordeler er det likevel ikke - utviklinga går raskt i den elektroniske verden. Men mye arbeid, når alt på legges på plass på nytt - midt oppe i alt annet arbeid. For - om det har vært svært haltende pc-assistanse i nesten halvannen måned, har ikke livet stått stille. Det har faktisk levd i beste velgående, selv uten den livsnødvendige elektronikken! Vi har vært i to bryllup - både Ingrid og Håvard har giftet seg - med henholdsvis Eivind
og Anita. Vi har opplevd flotte fjellturer i hjemlig terreng - litt sammen, litt 'på egenhånd' - seinest nå i ettermiddag. På Brann stadion ble det ingen seier, men Kari fikk i hvert fall sin seier med den tiende fjelltrimposten i fascinerende kveldsstemning etter en regnfull dag. Flotteste opplevelsene ga faktisk den lille regnbyen som kom undervegs - som ga en fantastisk, til dels tredobbel regnbue - og flott kveldshimmel.
Ellers har - etter fire dager på konfirmantleir, med blant annet innlagt besøk på Haraldsplass sykehus (for omvisning og orientering om diakoni!), med yngstebror Roger som 'veiviser, forteller og visesanger! - den siste uken vært ferieuke og blitt fylt med fornyingsarbeid på pensjonisthuset vårt på Seim. Med god hjelp av Rune har vi fått skiftet vinduer på to av husets sider - tilsammen sju vinduer. Nå står bare sør-siden igjen - men der er det ikke bare vinduene som må fornyes, der må vi også ta kledning. Og da Rune begynte riving av den gamle, fikk vi svar på det store spørsmålet: Ble huset isolert da det i sin tid ble bygget? Og svaret er nei! Så det blir ikke bare kledning - er må det underlagsarbeid til også - så blir det i hvert fall isolert på den veggen!

Hei Kaja !

I dag må eg fortelja deg noko koseleg. Bestemor drøymde så kjekt i natt- drøymer du av og til? Det er litt rart å drøyma når vi sov- plutselig så er det noko koselig eller kanskje noko litt skummelt, inni hovudet vårt. Stundom blir vi litt redde, kanskje må du opp i senga til mamma og pappa då, og stundom er det berre koselig og då ønskjer vi at draumen skal vara lenge.. I natt hadde bestemor ein koselig draum og ho ønskte den skulle vara lenge. Veit du, bestemor drøymde at du kom inn på soveromet hennar og at du hadde på deg den kjolen som du har på dette bilde og som du fekk av oldemor på Seim. Du var så glad og du kom hoppande bort til senga og sa HEI bestemor .....og så var det ikkje meir..... Bestemor ønskte at ho skulle drøyma meir, men det var eigentleg nok til at ho vart glad og at ho er glad i dag! Det er godt å sova når vi er trøytte. Du vart trøytt når vi gjekk ein heil dag i Bangkok, men du er heldig som har ein sterk pappa som kan bera deg!Men så vart pappa også trøytt, her ligg han ute på trappa- lurar på om han drøymer eller? Det må du spørja han om. Og så til slutt bestefar! Han kan sova på mange måtar, han- berre ei bittelita stund, og så er han klar til å gjera noko meir. Bestemor har prøvd å læra dette ho og, og ho var litt kry då ho oppdaga at ho hadde sovna litt med hovudet på sekken sin, på Flesland ein dag då det vart så lenga å venta på flyet. Det er godt med ein liten lur...Kviler du med tutten din i barnehagen fortsatt?

Studietur

Det var ikkje ferietur vi reiste på då vi drog til Kenya, det var faktisk langt frå ferie sjølv om vi starta med safari. Førmålet med turen var å bli kjendt med folk og land, med politisk situasjon og med Norge sin rolle som medspelar i utviklingsarbeid og demokratiutvikling. KrF har i nokre år hatt kontakt med regjeringspartiet Ford Kenya, og besøket på deira hovedkvarter var difor eit av høgdepunkta. På biletet under ser vi internasjonal sekretær John Inge Løvdal og Bjarte Tørå(som hadde same stillinga tidlegare men som no arbeider med demokartiutvikling i Kenya) i samtale med ein av leiarane i Ford Kenya.Partileiaren i Ford Kenya, mr. Kombo, er regionalminister i regjeringa. Han tok i mot oss på sitt kontor i departementet. KrFU sin delegasjon var saman med oss på mange av besøka. Det var kjekt!Torsdag kveld vart vi invitert på mottaking hjå ambasadøren i Kenya. Det vart ein stemningsfull og spanande kveld saman med andre norske i Nairobi, og med foredrag om kvinner og politikk i Kenya. På biletet ser vi KrFU delegasjonen saman med ein representant frå ambasaden. Under desse stilige hyttetaka fekk vi servert herleg middag.
Besøket i FN kvarteret var også ei oppleving. Å vandra gjennom det flotte parkanlegget under alle flagga gav ei kjensle av fellesskap og ansvar. HIV/Aids problematikken var tema for forelesningen vi fekk her.I tillegg til dette besøkte vi Den norske skulen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp. Fotoapperatet samarbeide dårleg under dei besøka.
Karen Blixenfarmen var det litt spesielt. Den orginale og dyktige danske kvinna har sett spor etter seg og det var ikkje få hus, gater og stader som bar hennar namn.

"Mitt Afrika!"

Heilt frå tidlege barneår har Afrika vore den store draumen! Menneska, naturen, dyra, bålet og alt som verka så veldig annleis hadde ein dragning i jentesinnet, og skapte mange dagdraumar og fantasiar om Afrika. No har eg hatt min andre tur, denne gongen til Kenya, og eg er full av inntrykk og opplevingar. Eg er kjempetakknemmlig til KrF som inviterte meg med, og John Inge fortener stor takk for eit flott opplegg. Menneska, og ikkje minst borna, engasjerer meg. Kvifor er verda så ulik for små gutar og jenter på denne planeten? Kvifor må nokon bu i slummen, leika på søppelplassen og berre få eit måltid for dagen medan andre kan "vassa" i goder og luksus? Bøker opnar verda for veslekaren i slummen i Nairobi, vi fann tonen. Heimen hans var på biletet under ein stad. Eg tilstår at turen i slummen vart gjennomført med klump i halsen og ei hjelpelaus kjensle i bringa. Menneska og naturen fasinerar mest, men storbyen Nairobi hadde så absolutt sitt å by på. Å stå på toppen av Kenjattatårnet, ca 400 m over bakken var absolutt imponerande.Turen til Nakuru nasjonalpark var eit av høgdepunkta. Landskapet, dyra, trea og ikkje minst morgonlyset var fantastisk. Det kjentes som ein draum å vera på safari. Eg sto i den opne bilen og saug inn luft, lukt og lydar- eit verkeleg eventyr!Å oppdaga den mektige løva i vegkanten berre få meter frå bilen var sjølvsagt ei oppleving av dei skjeldne. Løva låg og sov, reiste seg opp og tusla nokre meter lenger inn i skogen for å finna ein fredelegare sengeplass. Stilig!Giraffen er eit elegant dyr og eg undrar meg over den skapnaden den har fått. Upraktisk, men vakker og overlegen dukka han opp bak ein ås og gav oss ei flott oppleving i morgonlyset.Folk og dyr, og arbeid for demokrati og utvikling, alt dette fekk vi med oss. Besøk på ambasade, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, regjeringspartiet Ford Kenya, den norske skulen, Karen Blixenfarmen og FN kvarteret, var med å gje innsikt og kunnskap om muligheter og store utfordringane Kenya og andre naboland står ovanfor.
Eg undra meg over det eg har fått vera med på- kvifor og korleis - vert dei store spørsmåla. Mange gjer ein fantastisk jobb, og dei vi møtte var så engasjerte. Vi må tru på at det er eit håp også for dei fattigaste, borna i slummen song om det....

(Det kjem nok meir frå turen etter kvart vil eg tru, men i kveld vil ikkje fleire bilete vera med meg inn på bloggen..)

Gratulerer med 3 årsdagen, Kaja!

Hei, Kaja! I dag er det din dag - 3 år er du blitt! Og bestemor og bestefar gratulerer deg med dagen! I dag kommer vi til å tenke på deg hele tiden, og håper du har det kjekt både i barnehagen og heime.

Husker du da vi var i den lekebutikken i Bangkok og du snurret rundt og rundt på hestekarusellen, og bestefar sto og så på? Og så kjøpte bestemor og mamma og pappa presanger til deg som du ikke fikk se? Nå håper vi at du har fått finne dem fram og har åpnet dem - og at du finner noe du vil like og blir glad for!

Jamen er du blitt stor jente! Det er lenge siden du var så liten som på dette bildet - her er du bare 3 uker og bodde i Stavanger.

Nå er du blitt så stor at du kunne lage vafler sammen med bestemor da vi var på besøk hos dere, og sette dem på bordet, slik at vi kunne kose oss med dem.
I dag får du sikkert ikke bare vafler - det blir vel heller kake - kanskje sjokoladekake?
Vi skulle veldig gjerne vært der vi også og feiret dagen sammen med deg. Men når vi ikke kan det, så får vi tenke ekstra mye på hvor kjekt vi hadde det da vi var der. Her er et bilde av da du fikk sove på rommet sammen med bestemor og bestefar da vi var i Bangkok, og bestemor leste fra boka for deg. Det var ordentlig koslig!

Og her er et bilde av da vi var i Ubon og du fikk grønn is. Det var kjempegod is de hadde der på den isbaren. Du har sikkert spist grønn is mange ganger siden også.
Og så var vi så heldige at vi mange ganger fikk være med og hente deg og se hvordan du har det i barnehagen. Vi tror du har det veldig kjekt der.
Til slutt må vi ha med et ordentlig kosebilde sammen med bestemor - og håper at du koser deg hele gebursdagen din, sammen med mamma og pappa og alle som kommer på besøk til deg. Vi er veldig glad i deg!

Septembersøndag

Ein fantastisk septembersøndag går mot kveld. Strålande sol og temperatur over 20 grader er jo litt spesielt. Eg har hatt ein stille og roleg dag åleine heime. Etter ei travel veke har det vore godt å berre tusle omkring og observert litt av hausten sitt inntog.
Plommene må ta litt a skulda for at livet har gått litt sakte denne helga. Det er ikkje lett å hugsa at magen har sine grenser for hausten si saftige gåve.
På tusleturem min til Kvamme var det mange raude tyttebær som lyste mot meg - eg skulle jo hatt med meg ein pose, eit spann eller ein kopp- men det hadde eg ikkje. Men lommer hadde eg- og for første gong har eg plukka tyttebær i ei lomme.

Skjeldan har rognebæra vore flottare enn denne hausten, det varslar lite snø til vinteren lærte eg som liten- "Raunen ber ikkje tung bør to gonger i året"vart det sagt. Då ville eg gjerne hatt lite rognebær og mykje snø- eg har vel endra meining om den saka no...
Og så til slutt - saueskit i vegen, mykje saueskit, det betyr at juleribba har kome nedatt frå fjellet.