...også tunge dager -

Berre bekken brusar
frå det bratte fjell.
Høyr kor sterkt det susar
i den stille kveld.

Ingen kveld kan læra

bekken fred og ro,

inga klokke bera

honom kvilebod.

- vers som ofte velges til salme ved graven - som markering av sorg, vemod og håp når en har måttet ta avskjed med en kjær. Og noen ganger oppleves det også tyngre og mer smertefullt for den som er prest. Slik har det vært også for meg de siste par ukene. To unge mødre er gått bort - under svært ulike omstendigheter - men med flere likhetstrekk.

Fredag for en uke siden var det Linda - trettini og aleinemor til to gutter i slutten av ten-årene, og to herlige jenter på åtte og elleve. Hun hadde kreft, og sykdommen tok til sist overhånd på tross av en fantastisk kjempende optimisme gjennom hele sykdomstiden. Manger kyrkje i Radøy var fullsatt til siste plass, og jeg var bedt om å ha begravelsen - Linda bodde i Masfjorden til for kort tid siden. Det kjennes vondt og sårt - det er ikke i den alderen mødre skal gå bort. Jentene får det nok bra hos faren også - men det erstatter jo ikke mor ...

Og så var det Mayliss - god venninde av Linda, to år eldre, men gjennom mange år bosatt i Kongsberg - også aleinemor - til Malin, som ble konfirmert i Frøyset kyrkje for en måned siden. I går, onsdag, var Tveit kirke på Askøy fullsatt for å følge henne til graven. Også der ble jeg bedt om å ha begravelsen. Mayliss var en av mine konfirmanter på Askøy for mange år siden, og med i ten-sing koret vi startet. Noen år gift i Masfjorden. Da ble Malin født og døpt her. Mayliss omkom i motorsykkelulykke - hun elsket å kjøre motorsykkel! Det føles så tungt og meningsløst når slikt skjer. Malin har laget sin egen hjemmeside til minne om Mayliss - det er sårt å tenke på hva hun som ung ten-åring nå må gjennom - selv om også hun vil få det bra hos faren - Det var versene på Fager kveldssol som avsluttet minnestunden ute ved graven til Mayliss...