2.pinsedag på Matrestølen

Stølsmesser er blitt tradisjon, og 2.pinsedag ser ut til å være en vel egnet dag. Omlag 55 mennesker - i alle aldre - hadde sett opplysningene om bratt sti og gåtid på halvannen til to timer som en utfordring. Bestemmelsesstedet var Matrestølen som ligger 560 moh, der de første 500 m går nokså rett opp. Det er ikke lenger de gamle stølshusa som står der. Rognald Matre fortalt hvordan de i jakten på Bjørn-West folka ble brent ned på slutten av krigen av tyske tropper, og i årene etter satt opp igjen slik de står i dag.

Det ble en velig fin dag og god stemning ved hytteveggen til Ivar og Malfred Matre. Og været så absolutt på vår side: skiftende skydekke og øket temperatur etter uker med heller kjølig luft. Godt å kjenne at sommeren nærmer seg.

Etter stølsmessen og påfyll av kaffi og nistemat ble det gjort høyst ulike valg for returen. En del la nok vegen ned igjen samme veg som de kom opp bl.a. Kari i følge med Edith (Matre), mens andre valgte andre løsninger. Sammen med Rognald la vi kursen mot Hesfjellet (774) over Haugsvær. På vegen dit nådde vi igjen Frode og Magnhild. Ved foten av varden på Hestfjellet, der vi hadde en fantastisk utsikt over hele Masfjorden og langt ut til oljerigger i horisonten, ga vi oss god tid til å nyte tilværelsen før vi bega oss de 700 meterne rett ned til sivilisasjonen igjen.

Fantastisk å oppleve slike dager. Takk for flott turfølge til Rognald, og takk til både ham og Edith for avslutning på dagen med betsuppe, middagskvil i godstolen, kaffe - og ikke minst: god prat.

Vi ønsker Åshild og Arnstein hjertelig tillykke!

Årets første bryllup - med et flott brudepar - Åshild og Arnstein. Arnstein fra Trondheim - Åshild ei av de flotte Mjangersjentene som vi har fått følge gjennom oppveksten. Ikke akkurat en praktfull soldag - men mellom intense byer var bl.a. prestegardshagen arena for dagens brudeparfotografering - solid gjennomført av brudgommens far og brødre - og med presten på slep - før en flott opplevelse av selve vielsen i Sandnes kyrkje. Bryllupet ble holdt i Grendahuset, som det også ble en veldig hyggelig opplevelse å få være med på! Vi gir Åshild og Arnstein de beste ønsker om Guds velsignelse over livet som ligger framfor.

Gud signe vårt dyre fedreland!

Vi har feiret vår grunnlovsdag nok en gang - og det er langt mer enn talemåte når vi kan si at vi enda en gang har feiret den i frihet og fred! Det er bare å kaste et blikk på verden omkring, så ser vi hvor priviligert vi er. Derfor er det med dypt følt takknemlighet vi gleder oss over denne årlige feiringen - på en fantastisk tid av året.

En flott dag ble det også. Værspesialistene ga oss ikke store forhåpninger - skjønt, for en gangs skyld var de dagene før fullstendig i villrede. Men de beste forhåpninger slo til - det ble både flottere og varmere enn vi kunne forvente.

Dagen startet 'som vanlig' 06.00: Med ferdiggskriving av preikemanus for dagens gudstjenester... og selvsagt flaggheis og frokost - for så å kunne nå ferja over fjorden kl 08.40... Ganske hektisk start i grunnen ... Denne gang for å holde gudstjeneste et nokså uvant sted: I grendahuset på Solheim!

Det opplevdes i grunnen veldig greit - med nær på fullsatte stolrader. Og grunnen til alternativt lokale: Kirken på Solheim er under oppussing til det store jubiléet til høsten: 125 år.

11.30 la ferja fra land på nytt - for å ta oss tilbake til Sandnes og ny gudstjeneste - med omtrent like mye folk - denne gang i tradisjonelle benkerader. Fortsatt ganske hektisk - men for resten av dagen et noe mindre bundet og tett tidsskjema: Kransenedlegging ved minnestøttene ved kirken, prosesjon til skolen

og samling i gymsalen med tale for dagen og betasuppeservering. Taler for dagen? Ei av våre flotte nabojenter - Randi - i sin tid klassevenninde av Kjartan - som holdt ei flott tale med vekt på lokalsamfunnets verdier og framtidige utviklingsmuligheter og -behov!

Men dagen var ikke slutt: På Seim var Åshild og Petter kommet dagen før, og vi hadde avtalt rømmegraut på hytta vår sammen med dem og Ingvild. Så det var på tide å pakke det nødvendige og dra av gårde - til en veldig trivelig kveld og avslutning på dagen.

Flere fjellturer

Mulighetene som fjellet gir, er blant de flotte sidene ved å ha Masfjorden som bosted. Og den årlige deltakelsen i den femten posters fjelltrimen har gitt mulighet til å bli godt kjent i hele det store fjellområdet, og gir en ekstra tilskyndelse til å komme seg av gårde til stadig nye mål.

Utsikt mot Fensfjorden fra Melshovden

Årets fjelltrimsesong startet pent og pyntelig sammen med Kari palmesøndag etter gudstjeneste i Granneheimen på Kvingo, med en trivelig tur til Melshovden. Det er ikke lange turen, men det er blitt et veldig attraktivt turmål med nesten 1300 registrerte besøk i 2006, og en flott utsikt både innover Austfjorden og utover Fensfjorden.

Påskedagene hadde nok med andre ting - bl.a. skulle nye gudstjenester forberedes. Men siden har faktisk flere av postene allerede blitt besøkt. Onsdag 18.april hadde jeg turlederansvar for onsdagstur til Mjangersetra. Det var ikke akkurat ideelt turvær - men elleve entusiaster trosset varselet om snøbyger og la i vei opp lia.

Onsdagstur til Mjangersetra i snødrev!

Og meteorologene tok ikke feil: På bildet kan man tydelig se snødrevet som gjorde oppholdet ved setra heller kortvarig. Fascinerende var det likevel.

Siste søndag i april var det konfirmasjon i Sandnes kyrkje - en nydelig vårdag. Og når konfirmanter og gjester samles rundt festbordene, har presten fri. Da ble trangen til å nyte resten av dagen i fjellet påtrengende. Fra Andvik går en grei skogsveg et godt stykke opp mot Lykjelen - og stien videre er lett å følge. Der har vært turpost en del ganger før, men det er alltid like fint å stå der og nyte utsikten over bygda under.

Andvik sett fra Lykjelen

Fra Lykjelen gikk turen videre inn over fjellet langs Andvikdalen, med Torskarnakkjen som mål. Det er ikke lange stykket å gå - lett og fint. Og derfra har en flott utsikt i mange retninger. Jeg tar med et bilde med usikt over Kvingedalen med Kvingedalsvatnet.

Utsikt over Kvingedal fra Torskarnakkjen

Fra Torskarnakkjen la jeg turen hjem via Torsteinshytta og Sandnesvatnet, og utsatte henting av bil til seinere på kveld. En egen tilfredsstillelse å kunne gjøre akkurat det - å ha fjellet så nært at turen kan avsluttes i tunet heime! Det ble en veldig flott dag med en tur i rolig tempo på omlag fire og en halv time - en flott ettermiddagstur - og navnet skrevet på tre av årets fjelltrimposter!

I dalføret ned til høyre ligger Torsteinshytta, og over høydedraget i synsranden mot Fensfjorden fører stiene heim.

'Ny' bil for Bente

Det er ikke lett å få livets tidspuslespill til å gå opp om man bor i distriktsnorge og ikke har bil, men skal være på både arbeid og annet til bestemte tider. Så bil må til - og når noe har sviktet, får man prøve en gang til. Jeg tror vi har vært heldige. 1991-modell høres kanskje ikke lovende ut, men den så forbløffende bra ut, med tillitvekkende eiere - en Mitsubishi Colt, gått bare 125 000. Minimalt med rustmerker, godt holdt, nylig EU-godkjent - og overkommelige 18 000 inkl årets veiavgift. Jeg tror vi har grunn til å være fornøyde. Så nå håper vi du kommer deg både til og fra på betryggende måte. Husk bare: Kjør forsiktig - vi er glad i deg!

Iskald fjelltur

Utsikt fra Okslæ

Fjelltursesongen er i gang. Fredag hadde to ivrige fjelldamer bruk for veiviser for å finne vei gjennom flott fjellandskap til Grønestølane - noen timers gange fra Einestrand (eller Sør-Kvingo). Og dag og tid kan planlegges - og MÅ planlegges, om planer skal bli noe av- men vær og vind lar seg ikke legge planer for ...

Planen var ikke å gå strake veien til målet, men å legge turen fra Einestrand om Okslæ og Storevarden - for da kunne vi få besøkt tre av årets fjellposter på samme dag. Og slik ble det. Men vi kjente fort da vi kom opp mot tregrense og først post, at det kom ikke til å bli noen varm dag. Den kalde vinden fra nord dro etter hvert med seg skummelt mørke skyer - og da kaffien ble tømt i termoskoppene på Okslæ, ble den blandet med drivende snøflak ... Men endring av planene var ingen instilt på å vurdere . Turen gikk videre - og det ble en flott tur, tross kalde vinder over fjellskrenter og hardpakkede rester av vinterens snø.

Storevarden er besteget!

Via Storevarden og 'Johanneskirken' ved Tverrdalsvatnet nådde vi etter noen timer Grønestølane.

Iskald stopp ved Grønestølsvarden

Men det var ikke stedet for ny matøkt denne dagen - det fikk vente. Noe som på ingen måte var dumt. For etter som dagen fikk enda litt tid på seg, måtte skyene vike for mer og mer blå himmel - og i skinnet fra sola måtte kulden gi tapt. Det ble litt etter litt en flott og varm avslutning på en kjempefin dag, og resten av matpakken kunne nytes i le av en soloppvarmet fjellskrent! Men - det var ikke bare den stigende temperaturen sin fortjeneste - selv iskalde vinder klarte på ingen måte å forandre det faktum at turene i fjellene her i Masfjorden er noe av det flotteste som finnes! Det er så utrolig godt å bare gå der - finne veier - kjenne at du er fullstendig fri, og oppleve hvordan stadig nye mål blir nådd - selv om de synes fjerne, og lenge ligger utenfor synsvidde. Ved målrettet innsats og ved å bruke ressursene du har, er de likevel ikke så langt borte som en skulle tro! Det er en helt spesiell tilfredsstillelse å se at de dukker opp over nærmeste bergkant, og du har bare noen minutter igjen før du er framme! Skjønt - det aller flotteste - det er faktisk bare å være undervegs ... Det er da jeg nyter fjellet aller best!

Det er flott at fjelltursesongen bare så vidt er begynt. Det gir mulighet for enda mange, flotte opplevelser i praktfull natur - med høyst ulike erfaringer, alt etter hvilken ramme vær, vind og temperatur setter. Men det er jo noe av det som er så flott! 2.pinsedag blir det i alle fall ny tur - da blir det stølsmesse på Matrestølen!

Tre konfirmasjonssøndager

Tre konfirmasjonssøndager er tilbakelagt. 25 flotte ungdommer på veg inn i livet. Bildet tatt for to uker siden i Sandnes kyrkje får stå som representant for de alle - med Susanne i første rekke, - kanskje den gladeste og mest spente av de alle. Det har vært så flott med Susanne. Hun har klart det - klart å være med fra begynnelse til slutt, sammen med de andre. Opplevd fellesskapet, sammenhengen - og kjent at hun var en fullverdig del av det, - leirer, konfirmantklubb, gudstjenester - en flott og fullverdig del av Jesu kirke på jorda. Og det er jo det det handler om for oss alle: Å kunne kjenne at vi hører til der - som del av den store og verdensvide familien som tror på ham som verdens lys og frelser.

Konfirmasjonssøndager er flotte søndager. Fordi ting passer så godt sammen: Vakker vår og fullsatte kirker med feststemte mennesker - med unge mennesker i livets vår - med forventning og spenning i møte med livet som ligger framfor dem. Og så: Fantastiske budskap fra Gud å kunne gi videre - budskap som er å leve på og bygge livet på. Konfirmasjonssøndagene er forbi nå - men jeg har et stort håp om at de får være med og dytte noen av våre unge inn på retninger for livet som gir dem et liv og en framtid under den største av alle rikdommer: Guds velsignelse.

Hei Kaja!

Nei, no er det lenge sidan bestemor har skrive til deg! Hm..hm... det likar ho ikkje. Bestemor skal jo vera flink å skriva til deg, men så er ho det visst ikkje likevel...

Men, to ting er bestemor flink til, det eine er til å tenkja på deg, det gjer ho kvar einaste dag, og ofte mange gongar for dagen. Det synes bestemor er så koselig. Det andre bestemor er flink til, er å gle seg til du kjem heim til Norge og Masfjorden!

Huskar du den fine prinsesa på bildet? Ho står tolmodig på bestemor sitt bad, og bestemor pratar med henne av og til. Prinsessa tenkjer på dei koselege morgonane du og ho og bestemor hadde på badet. Berre vi tre, av og til var vi der veldig lenge, hugsar du det? Prinsessa stått på badekaret der som du sette henne, men ein dag fann bestemor på at ho skulle få flytta bort til vindauga, der kan ho sjå at no er det vår i Norge. Snøen er vekke og bakken har blitt grøn og fin. Eg trur ho vil stå der og passa på å sjå ut når bilen som du er inne i kjem i sommar. Det blir kjekt!

Barneforeningsbasar for Mukdahan

Det ble barneforeningsbasar i år også! Med masse gevinster. Og vi har fått så flott sak å arbeide for og samle inn midler til: Misjonsarbeidet i Mukdahan i Nord-øst Thailand, der Kjartan og Eirin og Espen og Maria skal ha sitt arbeid og utruste thaimedarbeidere til å være sterke vitner for Jesus. Les gjerne mer om det på bloggen til Kjartan og Eirin.

Det meste av gevinstene er laget av barneforeningen selv - både trearbeider, bilder og andre ting. I år fikk vi inn mer på basaren enn noen gang før: Nesten kr 12 300. Og så fikk vi snakke med Kjartan og Eirin på videosamtale (på Skype).

På bildene under får dere se litt av gevinstene og ei av barneforeningsjentene som spiller.

Kusymredagen

Ein viktig dag for jenter med gode minner frå Skår, er dagen når vi med "livet som innsats" kjem oss ned i "Sjøtødna" for å finna kusymra. I år var dagen på 1. mai, og Ingebjørg og hennar to tilårskomne tanter gjekk i strålande sol, forventningsfulle til verket. Det går ikkje an på ein blogg å skildra turen, og mengda, og plasseringa Skaparen har gjeve desse vakre velduftande blomane, men eg veit at det er lesarar av denne bloggen som ser det for seg, og det er særleg dei som skal gle seg over desse bileta.

Ingebjørg plukka og fryda seg. Kjenn lukta, tante Kari- høyr bølgene - så koselig - sjå her ! - dette er stemning! Tante Kari kraup på alle fire, og visste ikkje heilt kva som gledde henne mest, men det var mykje- det var " ei glad lita stund".....

Når kusumaren hadde blitt bunta i fine buntar gjorde vi som vi har gjort nesten kvart år dei siste 18, vi reiste til kyrkja og grava til far og bestefar med ein bukett. Men i år hadde vi med oss ein bukett til, ein til mor og bestemor. Ho som i alle år har fryda seg over kusumaren med oss, fekk for første gong buketten sin på grava. Det kjentes vemodig, men kanskje litt fint likevel.