Et øyeblikk -

- som fortjener en plass på bloggen – et øyeblikk som har tatt turen halve kloden rundt for å la onkel Harald studere ørsmå røde prikker så han kunne gi sin faglige kommentar. Og utrolig nok: Den digitale teknikken var tilstrekkelig til at en øyespesialist i Førde kunne gi gode råd om hva det var, det som har skapt problemer for et lite Kaja-øye langt nordøst i Thailand. Men innsatsen var ikke bare av digital og medisinsk art – prøv bare å hold nede øyelokket slik Kaja her gjør – mens en bestefar fomler og strever med å stille kamera riktig og få nødvendig fokus – det er ikke rart det tok noen dager før hun tok mot til seg og lot det stå til: Flott innsats, Kaja – du var virkelig flink! Og godt at onkel Harald kunne finne ut at det ikke er noe farlig – og så håper vi det ikke er plagsomt!

I Skaparen sin katedral!

Dei siste tre søndagane har vi vore på gudstenester i tre ulike kyrkjer i Thailand. Det har gjeve oss gode opplevingar av kristent fellesskap, aktiv gudstenestedeltaking utan å skjøna eit ord, smilande thaiar og spanande måltid med ukjent mat etter gudstenesta.
I dag, på første gudstenesta etter ferien, feira vi gudsteneste i skaparen sin sjølvbygde katedral på Andviksetra.

Ramma rundt gudstenesta var annleis enn i Thailand, og innhaldet var naturleg nok meir forståeleg. Fellesskapet var det same, skilnaden var berre at her var vi på fjellet "vårt" og saman med menneske vi kjenner.

Det mangla ikkje middag til kyrkjelyden i dag heller, men i dag var det ikkje framande rettar men god gammaldags betasuppe servert av Kjersti og Gunnar, og vi åt utan å tenkja - trygt og "sutalaust"

Det er skilnader over landegrensene, men Guds ord er det same, det kristne fellesskapet er det same, og mat gjer godt! - og eg -Kari- takkar min gode prestemann for ei fin gudsteneste, eg takkar Frank, Trine og Kristin for flott musikk, og Kjersti og Gunnar for god mottaking på setra!
Og så sender vi ei varm helsing til Maria i Phibun som har preika på thai i dag, vi er imponert over det arbeidet de står i og den iver de viser. (Skal eg vera ærleg, hadde det vore flott om alle "våre" i Phibun hadde vore med oss i dag...eg saknar dykk heile gjengen.)

Sterkare enn før kan vi skriva under på salmen Per Lønning har omsett for oss at:
"I Krist er ikkje aust og vest og ikkje sør og nord. Hans folk er eitt i tru og von på all den vide jord!" (NS 539)

Takk for oss i 216 Hoay Pai

Siste dag i Phibun - Thailand - i ettermiddag reiser vi. Flyet går fra Ubon 20.25 - kl 01.20 i natt regner vi med å lette fra Bangkok, og etter skifte av fly i morgen tidlig, tilbake til Flesland i morgen formiddag - til en sommer som ser ut til å ha inntatt en mer normal vestlandspåkledning etter det vi kan se på hjemlige værvarsel. Det blir selvsagt godt å komme hjem igjen, men vi har hatt tre fantastisk fine uker her, og opplevd å bli kjent med sammenhengene der Kaja, Eirin og Kjartan ferdes i sitt daglige liv - og fått være sammen med dem akkkurat slik vi ønsket. Vi ser at de har det bra, og vi ser at det på mange måter er et flott land de nå bor i og har en stor oppgave i. Vi avslutter med noen bilder fra den nærmeste hverdag:
Vi starter heime - med et bilde som viser at selv om mangt skjer på thai-vis, er ikke Norge langt borte: her er bestemor og Kaja i ferd med å lage vaffelkaker til ettermid-dagskaffi!

Nabolaget de bor i, er svært landlig. På bildet ser dere nærmeste nabo, og huset deres ser man taket av mellom trærne midt på bildet. Her går dyrene rundt hagemurene, og rismarkene er bare et par steinkast unna. Var en dag en snartur ute på markene og hilste på risplantende naboer - de var smilende og hyggelige, om vi ikke forsto så mye av hverandres ord.
Det har vært minst like viktig å få oppleve hverdagsrytmen som de spesielle inntrykk et fremmed land og kultur gir.
- Å få være med ved lunsjmåltidene på kafeen vegg i vegg med språkskolen - 20 min å gå heimefra i 30gr-tempo - være med og hente Kaja i barnehagen - og alt det andre vi har fått delaktighet i.
Og så - ut på ettermiddagen/tidlig kveld samles til måltid rundt kjøkkenbordet - med så norsk mat som mulig: syltetøy, brunost, hvitost med tomat på, leverpostei og fårepølse - i går hadde vi til og med rømmegrøt til kvelds! Og så litt diskusjon med den aller yngste ved borden om hva hun vil ha og ikke ha .... - akkurat som det må være med familiemedlem i bort imot ubøyelig alder ....

Kort sagt - vi har hatt tre fantastisk fine og innholdsrike uker. Tusen takk for oss!

Gudstjeneste i Ubon

Siste søndags gudstjeneste blir vår siste gudstjeneste i Thailand - i denne omgang. Vi takker for at vi fikk være med å oppleve engasjementet, gleden og fellesskapet - også i menighetene i Ubon. Selv om vi ikke alltid forstår så mye, forstår vi likevel det meste! Det handler om troen på Jesus Kristus - som er så stor at selv i et samfunn der det koster ganske mye, er der mennesker som har funnet det verd å endre sitt liv og gå inn i en ny og frigjørende tro! Denne gangen fikk vi også være med og oppleve nattverdfellesskapet - flott å se hvordan det var helt naturlig for alle - fra de yngste til de eldste å være med - og de yngste var de som var aller først framme til nattverdutdelingen!
Og så fortsatte fellesskapet - med middag under tak ute. Rett nok har de ikke felles middag hver søndag, - her i Ubon hver første søndag i måneden - så vi var heldige. Litt spennende å spise ulike lokale utgaver av thai-måltid - men maten smaker godt! Vi takker for alt fellesskap vi har fått oppleve med kristne søsken her i Thailand!

Elvebåttur og The Grand Palace

I tillegg til å oppleve litt av misjonsarbeidet og noe av selve storbyens puls, måtte vi ha med oss to ting når vi var i Bangkok: En tur med elvebåt, og et besøk i The Grand Palace.
Uten at det egentlig var planlagt, ble det en tur med guidet følge (egen guide!) både på elva og i tempelet - og det var absolutt nyttig med tanke på utbyttet av besøket. Turen på elva var morsom og frisk - utrolig hvordan de lange, smale elvebåtene ble manøvrert i til dels stor fart i et yrende båtliv. Interessant å se byens profiler fra en annen vinkel.
Tempelet, Det kongelige tempel for Emerald Buddha, sammen med Det kongelige palass, var en samling fantastiske byggverk som ga sterke inntrykk. Ikke bare fordi byggverkene i seg selv er imponerende og flotte, men også med tanke på bakgrunnen for den betydning de har for håpet om å ha et samfunn i balanse og gode livsvilkår.

Venner og medarbeidere

Når vi er hjemme og våre tanker er vendt mot Thailand og dem vi har der, er Espen, Maria, Henrik og nå også vesle Marte, en helt selvfølgelig del av bildet. Med de alle vel tilbake i Phibun, føltes det defor som det mest naturlige av verden å få besøke dem og se hvordan de har det - noen minutters kjøretur fra Kjartan og Eirin. Når vi nå videre framover lar tankene gå hit, kan vi også se for oss hvordan dere har det - og det er kjekt.
I Bankok fikk vi også bli kjent med noen av medarbeiderne der - hele lørdagen fikk vi nyte sammen med Arne, Anne Brit og barna Signe og Jenny. Ved det felles bassenget for boområdet, kunne vi nyte både badevann og lørdagsgrøt, og siden både ettermiddagskaffe og grillmat til kvelds. Takk for en fantastisk fin dag med gjestfrihet og vennskap!

Gudstjeneste i Emanuelkirken

Med inngang direkte fra gaten, merket med et stort kors oppe på bygårdveggen, ligger lokalene til Emanuelkirken. Der fikk vi oppleve vår andre gudstjeneste i Thailand. I form akkurat som i Kock Noy, sanger til eget band, men tekster på Power Point på veggen, og søndagsskole for barna. Ikke så mange til stede, men glade, frimodige kristne søsken som fikk lytte til tale fra evangelisten (ved pianoet) som engasjert oppfordret til å tro at en kunne være vitner for Jesus i den enorme storbysammenhengen, selv om de var et støvkorn i mylderet. Når jeg kan gjengi så pass av talen, skyldes det god tolkehjelp av Joke, den thailandske NMS-medarbeideren som har gått på Hald et år, og kan godt norsk. Også han som bistår Kjartan under hilsen til forsamlingen. Flott å få være sammen med denne glade flokken - fantastisk å tenke på at Gud bruker dem til å nå stadig nye mennesker i millionbyen!

Lovsangshjemmet

Noen tekniske finesser gjør at det for tiden tar uforholdsmessig lang tid å få lagt inn på bloggen, så derfor kommer ting litt puljevis og med etterslep. Men to-tre opplevelser i Bangkok må få litt egen plass.
Kanskje det som vil sitte sterkest igjen etter dagene i Bangkok, er besøket i Lovsangshjemmet - den store, lille, grønnmalte barnehagen midt i den fattigste slummen, med en uteplass på 1,5x8(?)m, men med en varme og omsorg for barna som hadde sin daglige plass der, som ga dem en himmel over livet langt, langt høyere enn high-wayen den lå trygt skjermet under. Det var en opplevelse å møte de glade barne-øynene, høre entusi-astisk sang, se trygg-heten de lå og sov sin middagshvil med, stellet de fikk, og møte et tillitsskapende personale. Stolt over å vite at kirken og NMS har en slik sterk hånd inn i denne fattig-dommen! Bildet til høyre er fra nærmeste omgivelse til Lovsangs-hjemmet!

Bangkok

Vi var litt i stuss - om vi skulle bruke tid på tur til Bangkok - det er tross alt en avstand omtrent som Bergen-Oslo, - men syntes liksom ikke vi kunne være i Thailand uten å ha med oss heim inntrykkene fra selve storbyen og NMS-arbeidet der. Vi er veldig glad vi reiste, det var en opplevelse. På flyet tidlig torsdag morgen, tilbake fra Bangkok mandag ettermid-dag. I løpet av disse dagen opplevde vi Bangkoks sydende heksegryte av folk og trafikk, ivrige selgere hvor vi gikk, Sky-train, under-grunn, motorsyk-keltaxi (tuk-tuk), taxisjå-fører som ikke ville ha med så mange og taxisjå-fører som ville ha oss med, - kanalbåttur og tempel-besøk - luksus-butikker, almin-nelige butikker, fortaus-boder hvor vi enn gikk, nattmarked - mennes-ker i alle slags varianter med alle slags tilbud, gatekjøkken i virkelig forstand (ufattelig at så mange kan ha levebrød av å selge mat på gaten og alle mer eller mindre unyttige og nyttige varer som tilbys...) og almin-nelige restau-ranter med mye god og eksotisk mat - og så selvsagt ting vi gjerne ville bli litt kjent med: Vi fikk sterke inntrykk av arbeidet i Lovsangs-hjemmet - barne-hagen for slumbarn midt i slummen, gudstje-neste i Emanuelkirken like i nærheten, og en tur innom hovedkontoret til kirken/NMS.
Umulig å formidle alt, men en ting er sikkert: Vi fikk med oss utrolig mye de fire døgnene, opplevelser vi er veldig fornøyde med at vi får ta med oss tilbake når vi om en knapp uke setter oss på flyet igjen med kurs for Norge.

Mukdahan - nye muligheter for kirken?

I Mukdahan bygges der ny kirke og kirkesenter. Den som har fulgt litt med på bloggen til Kjartan og Eirin, vet litt om det, og om forhåpningene de sammen med misjonen og kirken har til det nye senteret som er i ferd med å ta form. Mukdahan er en by i sterk vekst, den ligger ved Mekong-elva på grensen mot Laos, og den nye firefelst hovedveien som skal føre fra Thailand, gjennom Laos og til kysten i Vietnam, går gjennom byen. Den nye brua over Mekong-elva er allerede i ferd med å bygges ferdig med mye økonomisk støtte fra Japan. Her bygges det nye kirkesenteret på en flott og sentral tomt - både kirkehus, bygg for utadvendt presentasjon av kirken, kurssenter for utvikling av menighetsbyggende arbeid og bolig for prest, er allerede i ferd med å bli reist, og ventes å være klare for å tas i bruk innen ganske kort tid.
Sammen med gruppen fra Sunde menighet fikk vi besøke senteret sist onsdag. Imponerende å se hvor langt de allerede er kommet. Og spesielt flott å møte og høre Sim, evangelist, (nummer to fra venstre på bildet) sin iver og engasje-ment, som ikke venter på ferdige bygg, men allerede har bygget opp et betydelig arbeid med husgrupper nesten hver kveld uken gjennom. Det skal bli spennende å se hva som vil skje her i tiden framover. Og selv om ingenting er avgjort, er det ingen hemmelighet at det er her Kjartan, Eirin, Espen og Maria håper å få arbeide når språkskolen er ferdig.

Besøk på Internatet

Det har tatt sin tid å få lagt inn våre opplevelser på bloggen vår. Det har sin forklaring: Det skjer utrolig mye flott hver eneste dag, og i helgen var vi i Bangkok - mer om det etter hvert.
¨Internatet¨er et eget begrep i kirken her i Phibun. Det er en heim hvor der bor vel 30 ungdommer som på denne måten får hjelp til å gå videre på skole - noe som livsforhold ville gjøre at de ikke hadde kunnet gjort om de ikke fikk denne muligheten - med en egenbetaling på 100 kg ris for året. Det er et av prosjektene NMS gir mye støtte.
Om kvelden etter bading fikk vi besøke Internatet sammen med en stor gruppe besøkende, hovedsakelig fra Sunde menighet ved Stavanger. Det var en flott opplevelse der elevene presenterte et imponerende program, for det aller meste bestående av thai-dans. Men sterkest inntrykk gjorde det nok å vite hvilken mulighet denne heimen gir disse flotte ungdommene!

Endelig vær for bading!

Og som dere sikkert forstår, er det ikke vannmangel som har satt begrensninger! Men det er greit med litt sol når man skal bade - og den har ikke vist seg fra sin mest trofaste side, så badeturen har blitt utsatt noen dager. Men - sist tirsdag dro vi - sammen med familien Tveten, som er tilbake i Phibun og er blitt fire siden de sist var her - til det fantastiske bade-bassenget ved hotellet i Chong Ciam - like ved bredden av Mekong-elva. Badeopple-velsen trenger vel ingen forklaring, bildene taler for seg. Og, ja, det er Laos en ser på andre sida av elva! Det var herlig med et skikkelig bad i varmen. Men - regnet tok ikke helt fri - da jeg kom fra dusjen, styrtet regnet ned med slik kraft at det var umulig å gå utendørs uten å bli nesten mer våt enn i bassenget....