Ufattelig at Kjersti og Renate er borte

En tung uke ligger bak oss. Det er ufattelig at Kjersti og Renate Sleire Holmaas er borte - 18 og 16 år gamle (foto: NRK), etter den fatale trafikkulykken for en uke siden.
Det er ikke vanskelig å se dem for seg i glad livsutfoldelse enten det var i ting som skjedde ved skolen, i kirken - rundt stuebordet vårt på barneforeninga eller klubbkvelder i ten-klubben. Det er bare vel en uke siden Renate var på plass i strålende humør på ten-klubbens julebord, og vi så fram til å ha henne med også ved den neste konfirmantleiren som en av våre flotte, unge ledere. Det er vondt å vite at de ikke er her lenger, og det tungt å tenke på Ivar og Maud som har mistet to av sine strålende døtre, og Annette og Solveig som har mistet sine søstre.
I dag var begravelsen i Sandnes kyrkje, med over 600 som fulgte dem. Lyd- og bildeoverføring til både gymsalen på skolen, kommunestyresalen og kyrkjelydssalen i kirken måtte til for gi plass for alle. Det er godt å vite at vi at vi har fått gi dem en fin begravelse der deres eget engasjement med sang og musikk fikk prege minnedelen, og der håpet vi har fått i vår Herre Jesus Kristus, og deres eget vitnesbyrd gjennom sangene de valgte seg ved konfirmasjonen for få år siden, fikk stå i sentrum.
Vil du lese litt mer om begravelsen, kan du gjerne klikke deg fram til NRK-Hordaland, BT, Strilen eller VG. Eller se sendinga på Vestlandsrevyen for fredag.

Flott svigerdatter? Gratulerer med dagen!

Med et hyggelig minne som forteller at vi kan ha det flott og varmt her også - riktignok fra den tid du ikke hadde nådd lenger enn til 32 - sender vi våre gratulasjoner på nok en fødselsdag! Håper dere får nyte dagen - med behagelige max 24 gr. Vi ønsker deg en fin dag, og dere alle en fin siste adventshelg!

Mathea er blitt 1 år!

Tenk at denne jenta (den fremste, altså...!) er blitt ett år i dag!

Det er utrolig kjekt å tenke på, selv om du er veldig langt borte! Vi er veldig glad i deg, og veldig glad for at det går bra med både deg og storesøster Kaja og mamma og pappa, og fint å kunne se deg av og til på bloggsiden til mamma og pappa. Bestemor og bestefar gratulerer deg med dagen og håper du har hatt det veldig fint!

Høst på Skår - ikke bare flytting!

Naturen på Skår er jo ingen ny opplevelse for oss. Vi vet veldig godt at her finnes mange flotte steder og stemninger gjennom alle skiftende årstider. Og innimellom alt fokus på plassering av møbler og oppheng av bilder, måtte vi ut og kjenne litt av den gode høstlufta. Og er litt av det vi fant i løpet av en liten times tid:





















Og bak hytta lavet det av epler i epletrærne, uten spor av at hjorten hadde vært og forsynt seg.

Til og med Ingvild sitt tre, som hun har fått leid seg grunn til hadde båret skikkelig flott frukt!

Og så lyst og flott blir det i dagslyset!

Ja, vi fryder oss over de lyse og gode rommene vi har fått i vår nye heim, så vi må nesten få vise fram hvordan det ser ut når ettermiddagslyset får nå inn gjennom vinduene i stue og kjøkken.

Nå kan det jo se ut som Kari ikke gjør annet enn å ligge på sofaen. Men jeg kan forsikre om at stuene på ingen måte hadde sett slik ut om det var tilfelle.... (Kanskje det heller er slik at jeg ikke får mulighet til å ta fotoapparatet fatt uten at hun har tatt sofaen fatt .... - men ikke si at at jeg har sagt det ....) Ja, vi synes at her er blitt veldig bra!


Men badet kan nok ikke rose seg av å hente lyset utenfra, der det ligger midt i huset uten et vindu. Men vi synes det er blitt veldig lyst og fint, det også!

Fra Amundsbotn til Skår

Så var bilen full - og huset nesten tomt. Det er tidlig fredag ettermiddag, 8.oktober. Med god hjelp fra Asle, Bente, Leif Bjarne og Svein har arbeidet gått utrolig greit i fantastisk flott høstvær. Men det er ikke bare et arbeid, - det stikker dypere enn som så. Etter 27 år, 4 måneder og 19 dager - neste halve livet - er tida i prestebustaden i Amundsbotn i Masfjorden forbi. Med andre ord en del av livet fylt med så utrolig mye - av hendelser, opplevelser og vesentlige sider ved livet. Men nå er neste stasjon Skår i Lindås, der vår nye heim står klar for å ta imot oss.

To ganske like bilder - men husveggene er forskjellig! Ikke ferdig med innlasting, men klar for avlasting . . . med like god hjelp! Bente og kameraten Asle er på plass igjen - Thorbjørn har kommet fra Oslo for å være med hele helgen - Ingebjørg og Martin, Geir og Anne Marit er på plass - og selvsagt Ingvild. Litt over middag lørdag er bilen tom igjen! - Et nytt kapittel i livet er begynt.

Det ble ikke tatt mange bilder undervegs - flere kunne godt blitt beæret med forevigelse av innsatsen, men det ble noe hektisk mens kasser, sengesider, kjøleskap og piano fant sin vei inn gjennom verandadør og andre dører.
Så det får bli med et lite glimt fra en velfortjent hvil etter at det meste er over av selve bæreinnsatsen - før alt som så må gjøres.

Godt med god hjelp til det også! Godt med ei søster som er blitt pensjonist og har godt øye for hva som tar seg ut og hvordan når alt fra bilder til sofa og gardiner skal på plass!

Og i går - 12.oktober - måtte flagget til topps. Ikke bare for å markere at vi var begynt å komme skikkelig på plass, men like mye fordi Kari kunne krone sin 62 års fødselsdag med besøk i ny heim! Det måtte vel være en bra fødselsdagsgave.

Og slik er vår nye heim med våre nye stuer i ferd med å bli. Ser det ikke ganske bra ut? Tror det skal bli ganske godt mulig å bo her - og håper det kan bli mange gode år også i denne heimen!

Gratulerer med 7 år, Kaja!

Det begynner å bli sein kveld i Mukdahan, nå, og kanskje har du lagt deg for en god stund siden, Kaja. Men vi må nesten få fortalt alle og enhver som leser blog-siden vår, at i dag er du blitt 7 år gammel, og vi gratulerer deg med dagen din!

Før det ble så seint har vi heldigvis fått ha en veldig hyggelig prat med deg på Skype, og vi har fått se alt du har fått i fødselsdagsgaver. Veldig kjekt! Nå får vi bare håpe at pakken vi sendte for mange dager siden også kommer fram snart.

Det er blitt noen måneder siden dette bildet ble tatt, da dere var på besøk hos oss her i Masfjorden. Du har mista noen tenner siden da, og heime i Mukdahan har du sikkert ikke bruk for så varme klær.

Håper du har kost deg på dagen din, og at du får det veldig kjekt når du har bursdagsbesøket i morgen!

Hilsen bestemor og bestefar.

Våt Bjørn-West dag i Stordalen

Skulle veldig gjerne hatt noenlunde samme vær som forrige helg, men det fikk vi ikke. Årets Bjørn-West dag i Stordalen ble en temmelig våt sak. I bakgrunnen under skimtes en av elvene som marsjdeltakerne måtte passere like før mål var nådd. Hørte at noen var sendt av gårde med tau for å sikre passeringsstedet. Men vær til tross - over 400 hadde også i år lagt i vei over fjellet. Det er imponerende. Og tross været, holdt 'Come Sunday' en flott minikonsert.

Tilhørertallet var heller ikke så lavt som det kan se ut på bildet. Det var bare det at det var mer fristende å stå enn å sette seg på våte stoler i regnet.
Under påfølgende friluftsgudstjeneste, der de samme musikerne var med, holdt det seg til og med opplett så og si helt til slutt, og forsamlingen foran scenen vokste med noen hundre prosent ... Som sagt, skulle gjerne hatt et annet vær, men en fin opplevelse var det i alle fall!

Gøril har fått sin Lars Bjarte!

Klokka var så vidt passert ett i dag da Leif Bjarne kunne føre yngste datter, Gøril, til alteret i Sandnes kyrkje. Der ventet eksingedølen Lars Bjarte. Et flott par å få lov å ha foran alteret - etter bl.a. også å ha fått lov å ha dem begge med som gode medarbeidere på flere av våre konfirmantleirer på Fjon Fjellkyrkje.

Vi ønsker dem tillykke med deres ja til hverandre, og Guds rike velsignelse over livet sammen!

Flott dag i fjellet med stølsmesse, bading og topptur

Ja, dette var det som møtte oss da vi etter halvannen time fra Kvingedal - aldeles i rute - var framme ved Kvingedalssetra - for å holde sommerens stølsmesse på Sørsida: Ungdommer i yrende badeliv. Et godt bilde på hvilken flott dag vi hadde fått for denne fjelldagen! Og badetemperaturen måtte selvsagt prøves - og var absolutt upåklagelig - forfriskende og godt etter en svett opptur.

Men målet var likevel ikke badetur - men stølsmesse. Og det å oppleve stølsmesse og fjelltur og fellesskap i så strålende være som vi fikk denne søndagen, det tror jeg er noe av det aller flotteste jeg opplever - det er slik som en drømmer om, og noen ganger får oppleve som virkelighet.
Og Frank er alltid like entusiastisk og flott å samarbeide med. Han samler noen unge musikere, og med god hjelp av velvillige fedre bæres instrumentene til fjells - og vi får oppleve den flotte gleden ved klingende toner oppe mellom disse flotte fjellene. Takk skal dere ha!

En fin flokk var det også som hadde funnet vegen opp for å være med. Her et lite utsnitt av forsamlingen. Og det er helt ok når en av de yngste på 10-11 år utbryter når siste salmen er sunget og jeg ønsker alle en fin dag videre: Alt ferdig?

En del av oss var ikke helt fornøyd bare med turen opp til setra. Litt lenger opp fristet en av årets fjelltrimposter - på Blåfjellet. Ikke så veldig høyt til fjells, men en fantastisk utsikt - både mot Nordsjøen i vest og Byfjellene i sør. Nærmest her Blådalsvatnet og Klefjellet.


Og innimellom utrolig mange flotte perler av naturopplevelser!

Det gjør uendelig godt å få oppleve slike flotte dager sammen med gode venner og sambygdinger.

Dorothee - vår nye organist

Dessverre er det altså slik at Trond allerede er inne i sin siste måned som organist i Masfjorden.

Men - vi tror vi har vært utrolig heldige i arbeidet med å ansette ny!
Sist mandag ble det i min lodd å møte Dorothee på Flesland - direkte fra Meldorf i Nord-Tyskland der hun i dag arbeider og bor sammen med ektemann Uwe og seks barn i alder 10-20. Men nå ønsker de å flytte til Norge. Og allerede etter å ha fått møte oss som mulige framtidige medarbeidere her, høre om arbeids-, bo- og trivselseforhold, har de - allerede dagen etter - bestemt seg for at dette ønsker de å satse på! Og vi er utrolig takknemlige og spent. Vi tror vi kan få en veldig flott medarbeider, og ser fram til at de vil være på plass en gang i løpet av høsten. Nå er det bare om å gjøre å finne den best mulige løsningen på hvordan de kan få et greit sted å bo. Vi tror det også skal ordne seg på beste måte!

Ferien forlengst forbi

Ja, den er nok det. Søndag for en uke siden var siste sommerferiedag. Og hva gjorde vi i ferien? Ja, se det er jo standardspørsmålet når vi er kommet til denne delen av året. Sommerjobb - svarer jeg. Riktignok ikke helt rett - den våkne bloggleser vil allerede ha registrert at vi i hvert fall en uke bare hadde det flott sammen med Lukas Theo, Trude og Thorbjørn. Og at jeg har plukket blåbær nesten ved hyttedøra.
Men når det er sagt: Sommerjobb. Vi skal jo flytte - har vi tenkt - til høsten. Og nå tror vi det virkelig kan skje. Det har skjedd mye med huset vårt på Seim i sommer. Kari har malt, jeg har gjort mye rart - og vi har hatt kjempemye og god hjelp av Kyle - en dyktig og veldig hyggelig amerikaner, for tiden i 'landflyktighet' i Lindås - sammen med sin ekte strilekone og to barn. Her i full gang med sliping av gulv med innleid slipemaskin. Ikke alle gulv, men alle 'nye' furugulv. Og på bildene lenger nede vil dere se at resultatet er strålende. Det blir fint å møblere på slike flotte gulv. Forøvrig har han gjort alt fra tapetsering til maling, flislegging, listing, gulvlakking... Vi hadde nok aldri kunnet nå i mål allerede nå uten denne gode hjelpen.
Og kjøkkenet er vi virkelig stolt av - det gamle furukjøkkenet malt og fornyet med ny benkeplate og vask, glassfliser over platen, nytt gulv og ny komfyr og oppvaskmaskin.

Badet er helt nytt - og utvidet! - til hele 2,5 x 1,5 m! Men det blir bra når alt er ferdig - med baderomsplater, gulvflis og ny baderomsinnredning. I andre 'enden' blir det toalett og dusjhjørne. En del gjenstår, men bildet skulle gi et visst inntrykk.

Og - for dem som vet hvordan det så ut oppe - hvem skulle tro at disse møblene er stuet inn på det gamle 'kjøkkenet til Maria'?
Det skal bli et flott arbeidsrom og gjesterom.

Og slik blir altså stuen - med nyslipt og nylakket gulv, og med nymalte vegger og dører. Enda gjenstår litt - bl.a. ny ovn. Vi skal nok komme tilbake med mer når det endelig blir klart for innflytting - forhåpentligvis i høstferien?

Det blir spennende å ta det i bruk - et nytt kapittel i livet - selv om vi begge tenker - i alle fall enn så lenge - å fortsette i våre respektive jobber, men med litt mer rettferdig fordeling av arbeidsreise.

Thorbjørn 30 - Gratulerer!

Vi var litt lite blogg-våkne dagen da det skjedde - at Thorbjørn rundet 30. Men ikke desto mindre: Det er et faktum! Denne flotte gutten, som vi er utrolig stolt over, har forlatt alderen der to-tallet står først - og vi følger opp gratulasjonene på dagen med å markere den her på bloggen også.
Glad for at du hadde en fin dag sammen med Trude og - ikke minst - vesle Lukas Theo.

Blåbær er godt!

Det synes i alle fall vesle Lukas som, godt hjulpet av mamma Rita, storkoser seg med blåbærene han finner i lyngen som har vokst fram bare noen meter fra hytta vår på Seim.

Og de ser unektelig fristende ut, enten du er bare året gammel, eller har flere år på baken enn du liker å tenke på. - Forøvrig veldig kjekt med sommerbesøk av Roger, Rita og Lukas.

Og hvem skulle tro at denne lille kulten framfor hytta skulle romme så mye som halvannen liter med velsmakende bær? Så mye har vi i alle fall aldri vært i stand til å høste derfra før. Og alt for verdifulle til at de bare skal henge der og bli til mat for våre små, flyvende venner. (NB: Om ikke hytta vår er av de største, er det nok ikke den som skimtes bak rogne-stammene ..... )

Så nå har det vanket rørte blåbær på frokostbordet en hel liten uke, og enda er der visst mer igjen.

Men - det er ikke bare i blåbærhaugen det vokser og gror. I eplebakken bak hytta ser det også lovende ut på begge de to trærne som har fått slå rot der. Første gang at det yngste virkelig ser ut til å gi resultater. Så, om bare høsten gir god vekst, og vi klarer å høste før hjorten, har vi enda mye bra å se fram til.

Og oppe ved huset, der modnes ripsen. Kari og Ingvild har i løpet av dagen klart å ta hånd om det som var klart til å plukkes. Kan nok vanke rørte rips også en og annen gang ut over høsten - og kanskje vinteren også!

Blant sommerens gleder: Barnebarnbesøk!

Ja, det er så absolutt blant sommerens største gleder: Å få besøk av barnebarn! En glede fullstendig uavhengig av sommervær og grad av sol og badevær. Heldigvis! For det siste har det vært lite av den siste uken - selv om sola har glimtet til innimellom.

Men strålene fra Lukas Theos smilende ansikt har vi fått mye av! Ubeskrivelig kjekt å se hvordan han har uviklet seg til å bli en spenstig, livlig og blid liten kar på de fem månedene siden han første gang så dagens lys.



Nå gleder vi oss over hver dag vi får ha gleden over å ha ham sammen med oss her. Og selvsagt hører både Trude og Thorbjørn med. Selv om fokus - av helt naturlige og almenmenneskelige grunner - lett forflyttes til yngste innslag i familien, er det flott å få ha dere alle tre sammen med oss en liten ferieuke.

Og så er det så flott at slike gleder har en tendens til å dra med seg mer av samme slag! Søndag ble det impulsivt besøk fra Fitjar - tante Anne Grethe (søster til Thorbjørn) sammen med Martin og Ørjan - veldig kjekt!

Og i går gikk turen til Rå og besøk hos oldemor.

Familie er utrolig verdifullt! Og godt å både oppleve og ta vare på fellesskap og felles glede.

Vår og forsommer med gode fjellopplevelser

En sommerdag etter dager med regn, er det godt å tenke tilbake på en vår med mange gode opplevelser fra nye turer i de flotte fjellområdene vi er velsignet med å ha like utafor stuedøra.
Skjønt - forandringene melder seg sannelig der også - også de menneskeskapte. Hvem skulle tro at de to bildene nedenfor er tatt med bare hundre meters avstand? Her møtes virkelig gammel og ny tid - i det nye Blådalselvas småkraftverk som er under bygging - og den gamle trebrua ved Blådalsvatnet.

Det har - som sagt - blitt mange flotte turer - og man trenger ikke gå langt for å få flotte opplevelser og spennende utsikt. Her ser vi rett ned på Sandnes og Sandneskletten og har utsikt mot Fensfjorden og langt til havs.

Turer kan gjerne skje i fellesskap med gode venner og/eller livsledsager, men noen ganger er det i grunnen fint å gå aleine også - i eget tempo og egne tanker og stillhet. Og så kan man jo treffe en og annen kjent eller ukjent - som på bildet nedenfor: På fjellet opp for Sør-Kvinge setra (Setrebotn) står Drenjen i Skaret - og har stått der i vær og vind i lange tider. Han setter nok pris på en og annen forbipasserende. Denne sesongen kan det nok også hende at det ikke er så få som stanser opp og hilser skikkelig på, siden han har fått æren av å passe på en av årets fjellposter.

Søndagen etter ble det en lengre tur - opp fra Nord-Kvingo, forbi Nord-Kvinge setrene, via Reknessetra og ned Nordlandsdalen - igjen en fantastisk flott tur. Her et utsyn mot med Reknessetra i forgrunnen og Meisdalsvatnet som strekker seg mot Åndekvamsetrene og Andviksetra.

Og så må jeg nesten ta med noen glimt fra vår flotte dagstur sammen med Ingunn, Inger, Oddvar, Gunvor og Eldbjørg - opp via Totlandssetra - over Totlandsfjellet og ned i botnen inst i Geiskegjelen. Det kjennes utrolig godt å føle at kroppen fungerer og at målene blir nådd. Og uendelig godt å kjenne den spesielle opplevelsen av å bevege seg oppe i de frie fjellområdene.
Her er det Kari som står og ser ned mot Geiskegjelen.

Og så nærmer vi oss utgangspunktet vi kom fra - og kjenner at det er godt å ha en sist rast før vi for alvor er på vei ned igjen.