Spennende dyre- og fugleliv

Jo, de har vært her i år også - måkeparet som de siste årene har hekket på toppen av den ene pipa. Og i går kveld var tida kommet for de stolte foreldre å følge tre dunkledde nøster på den første, spennende ferden gjennom prestegardshagen mot fjordens endeløse verden. Om det er måkefar eller måkemor du kan se på bildet under, vet jeg ikke, men bildet er i alle fall tatt under intens overvåking av alt som kan true deres håpefulles tilværelse.
Ja, - overvåking er vel mildt sagt! For dagene vi har bak oss, er kanskje de meste spennende vi har hele året: Ungene blir jo ikke værende oppe på den bitte lille flaten på pipa! De triller ned på bakken - og måkemor og måkefar vokter dem med livet som innsats! Det er umulig å bevege seg i tunet og til og fra huset uten solid beskyttelse. Skjønt - solid og solid - vi har funnet ut at en stor paraply gjør nytten. Og da var Kari's gule og hvite KrF-paraply desidert best egnet - med velegnet påskrift: "Ta vare på livet!"
Men nå er det altså over for denne gangen. Men flotte fugler er det, og fascinerende unger på veg ut i det store livet!

Men måkepar og måkeunger er ikke de eneste som finner seg til rette på prestegarden og i hagen. I det siste har en enslig fjorårs hjortekalv riktig funnet seg heime her. Den er ikke særlig menneskesky heller. Flere ganger har jeg gått forbi den på bare 10-20 meters avstand mens den bare står og ser. Forleden gikk den uforstyrret og tuslet og beitet i hagen på høylys dag. Og det er jo flotte dyr!

Den er forresten ikke den eneste hjorten som finner seg tilrette i hagen: For et par netter siden ble jeg vitne til noe fantastisk flott og morsomt idet jeg skulle gå og legge meg: To hjorter hadde i sommernatten funnet ut at prestegardshagen var det perfekte sted for litt skikkelig moro! En hel stund så det ut som de bare moret seg, løp på kryss og tvers og rundt og rundt - sammen og hver for seg - så ut til å gjemme seg for hverandre, og fant hverandre igjen - - det var omtrent akkurat som to tenåringer som hadde det skikkelig moro! En utrolig fantastisk opplevelse!

Og - måkeforeldre er ikke de eneste som med eget liv passer sine unger i disse dager. Forrige søndag var Kari og jeg på en liten fjelltur opp på Mjangerfjellet. Godt oppe i lia flakset plutselig ei orrhøne opp fra terrenget. Men - til forskjell fra det jeg er vant til når vi kommer for nær inn på disse storfuglene, fløy den ikke bort, men rett inn på stien - og ble først bare stående der. Da var det ikke vanskelig å høre lyden av noen adskillig mindre utgaver av samme fuglen i terrenget like ved. Storfuglen hadde heller ikke satt der lenge før den gjorde alt den kunne for å holde fast på vår oppmerksomhet og prøve å dra oss godt bort fra ungene.
Det var ikke lett å få noe bilde - dessverre hadde jeg ikke kameraet i hånda akkurat da - det var begynt å duskregne litt. Og ungene stakk seg lynkjapt bort i buskaset. Men på et vis fikk jeg et par bilder:


Det er utrolig flott å få bo og leve midt i en verden der livet i alt sitt mangfold pulserer og utfolder seg i sine mange farger og varianter!

Min tur...

Knut er så flink å skriva på bloggen, eg har kome litt på etterskot, men i dag er det min tur... (eg reknar med at de skjønar at det er Knut sine tankar som kjem på bokmål og at det er Kari sine som kjem på nynorsk.)

I det siste har Knut fortalt ein del om engasjement og arrangement som er knytta til misjons- og organisasjonsliv som han er med på, og då tenkte eg at eg skulle fylgja opp i same sporet i dag. Eg må skriva litt om det som er mitt misjonsengasjement for tida, NMS si generalforsamling i Bergen 9.-13. juli. På mange måtar er dette "mitt" arrangement fordi eg er leiar i hovedkomitten som skal førebu dette store arrangementet. I snart tre år har vi jobba og no strøymer påmeldingane inn og det gler vi oss stort over.

Programmet er innhaldsrikt og variert, ganske sikkert noko for ein kvar smak. Eg håpar mange av våre blogglesarar har meldt seg på - viss ikkje så gå inn her .Det svarar seg å melda seg på, eg lovar at du skal få ei god oppleving ! (bilde av koret Malaika frå Kamerun som syng på GF)

Misjon er å å tilby evangeliet til menneske som ikkje kjenner det. Misjon er å byggja kyrkjelydar der tru og fellesskap får utviklast. Misjon er å gje bistand og hjelp til dei som treng det. NMS driv eit verdsomspennande arbeid og dette arbeidet er det flott å vera ein del av.

Eg er glad for å få vera ein del av dette medarbeiderskapet i Guds rike, og eg er spent på om det vert nye utfordringar for meg etter GF - eg har sagt ja til å vera ein av to leiarkandidatar til landsstyret, og det er eit verv eg stiller til med både frimodig og skjelvande hjarta.... Godt det er demokratiet som skal styra resten, og eg ber Gud at han må bruka det slik at NMS får den leiaren misjonen er best tent med....

Den andre leiarkandidaten er Kjell Erfjord frå Rogaland.

Sandnes i Masfjorden - et flott sted å bo!

Inspirasjon til frivillighet.

Hvert år i begynnelsen av juni er det tid for å bli inspirert til frivillighet! I alle fall ønsker Frivillighetssentralen å gi en takk til alle som lar seg engasjere i arbeidet for medmennesker. Det gjør vi ved å ha en hyggelig fest der alle er invitert en kveldsstund til Fjon Fjellkyrkje, med rømmegraut, kåseri og enkelt, godt program.
I år var det Eldbjørg Mjanger som på en interessant måte kåserte om Henrik Wergeland som i år var født for to hundre år siden.

Og Reidar Birkeland ser ut til å se fram til et godt rømmegrautmåltid!

Og - som vanlig!? - Frank finner alltid noen som han får med til å delta med musikk og sang - her Sara og Silje på kornett, i samspill også med Trond på piano. I tillegg var også Vigdis og Siri med og sang og spilte.

En flott kveld - stadig i utrolig nydelig sommervær - faktisk helt oppe i 28 grader heime på Sandnes.

Det var den travle uken ....

Ja, egentlig startet det slett ikke med dagen da vedkløyveren ble for nærgående - det startet vel egentlig med den fantastisk flotte dagen da noen fant det for godt å markere at vi har vært masfjordinger i 25 år. Det var vel det som var innledningen til et par nokså hektiske uker.
Jeg skal nok ikke plage dere med alle slags detaljer. Men travle tider betyr som regel også mange flotte og berikende opplevelser. Jeg skal bare ta dere med til noen av dem - kanskje helst noen som var litt annerledes enn det som hører til de vanligste hendelser i vår mangesidige tilværelse.
I et par, tre år nå har jeg fått være med i kretsstyret i Israelsmisjonen. Lørdag for snart to uker siden hadde tidligere styremedlem Aksel Solberg invitert hele styret til hytta deres i Austevoll.Et fantastisk sted helt ut mot havgapet, lunt mellom knauser og steingard. Flott å sitte der ved hytta både ved styredrøftinger og ved det fantastiske lunsj-bordet de inviterte til! (Aksel stående til høyre.)

Søndag hadde vi den store gleden å få Anna og hennes venn Arne på besøk. Utrolig kjekt at vi er på listen over dem de må besøke på en vestlandshelg! Og veldig kjekt å kjenne at kontakten er der som om det bare var noen uker siden hun flyttet herfra. De kom til gudstjenesten i Sandnes kyrkje og var til middag og en god stund ut over dagen, så vi fikk god tid å prate om mange ting! Kjekt å bli litt kjent med Arne. Tusen takk for besøket! Velkommen igjen når som helst! Og håper jeg også snart kan finne muligheten til tur så jeg kunne få se hvor du nå bor, Anna.

Samme søndag kveld var jeg til Frekhaug bedehus og deltok på undervisningskveld med et spennende tema: "Herre, vis oss din veg ... når trua vert sett på prøve." Mange ting foregikk på Frekhaug denne søndagen, så der var ikke så veldig mange, - men vi hadde en veldig fin kveld. Og heimturene på kveldene er for tiden i seg selv fantastiske opplevelser. Her et blikk mot solnedgangen fra Ostereidet, over Austfjorden - på vegen heim fra Frekhaug!

Onsdagen etter - for en uke siden - var det israesmisjonen som igjen sto i fokus. Denne gangen på Fjon Fjellkyrkje. Fra Nordhordland og Bergens-området inviterte vi for første gang til Israelsmisjonsdag - en hel dag med israelsmisjonens arbeid på dagsorden. Vel 30 var samlet og fikk bl.a. høre soknepresten i Gulen, Jens Linde, tale og synge. På planen sto selvsagt også middag (raspekaker!) og god tid til tur i det flotte været før avslutning med kaffi og samling med forskjellige beretninger om det viktige arbeidet. Det blir nok ikke siste gangen vi inviterer til en slik samling!

Og så - sist lørdag - var det Bibelskolen sin tur. Etter vielse i Frøyset dro jeg rett til Bildøy for å holde festtale på avslutningsfesten. En flott og spesiell opplevelse, slik det må bli når en slik studentflokk skal ta farvel med hverandre og med et spesielt og viktig år i deres liv! Mange flotte programinnslag både med sang, musikk og andre ting. Det er en glede at en stor del av dem velger å fortsette et år til på T2 (Tjeneste 2 - andreårskurset), og at vi ser ut til å få en fin vekst igjen i studenttallet til høsten! Har ikke egne bilder derfra, men disse to bildene hentet fra Bibelskolens nettside (klikk og se!) får få fortelle om en flott skole og mange flotte studenter! Det er en fantastisk glede å få være med i styret for skolen - og et stort ansvar! Vær gjerne med og be for skolen!

Vel - det var noen glimt fra to hektiske, men flotte uker. Og noe av resultatet av ukens arbeid kan også leses ved å laste ned (pdf) meldingsbladet vårt "Masfjordingen" fra Masfjorden kommunes nettside. Det kan absolutt være verd noen minutter!

Hagen er nydelig akkurat nå!

Dårlig start på travel uke

Det er en uke siden nå. Og uken etter har ikke blitt helt som planlagt. Hadde omsider fått låne traktor og vedkløyver for å bruke sist mandag og noen dager til for å få kløyvd veden som ligger og venter. Men - akk - med hånda på enden av vedskien, og hydraulikken på fullt trykk med 7-8 tonn utapå der igjen - vel - så var jeg vel egentlig heldig!
Ikke verre skade enn at det ble jobbet hele resten av dagen - men før dagen var omme ble legevakt kontaktet - håndens eier kommandert rett til Bergen legevakt for røntgen - og - ganske riktig - mistanken bekreftet: Brudd i lillefing. Så nå er det tre uker med gips. Men litt komisk: Største utfordring er å spise med gaffel - og bruke tanntråd ... Og så må jeg jo si jeg følte en aldri så liten opptur da pleieren som la gipsen påla meg å la barna få skrive navnet sitt på gipsen :) Hun så litt ekstra på meg da jeg mente de kanskje var litt for store til slikt - og at barnebarn var litt for langt borte ...
Men nå får jeg ut i finværet og prøve hvordan det er å bruke plenklipper ...