24. mai 2009

Fort skifter klarvær med tåke...

Lien er bratt fra Ådnekvamme opp til Stigkråfjellet, men ikke alt for lang. Vel oppe kan vi nyte utsikten fra 340 m over havet. Men - det mest fantastiske denne søndags ettermiddagen var likevel verken utsikten eller ettermiddagskaffien, men den beint fram fascinerende opplevelsen av hvor fort det kan gå fra den flotteste utsikt, til vi var fullstendig innhyllet i skodde.
Fullstendig overrumplende kom den plutselig veltende opp liene, så og si fra intet. Det kan noen ganger bli nesten nyttig med den digitale registreringen av alle data for hvert bilde: 17 min gikk det fra vi kom opp og jeg tok det første bildet ut over Sandnes-osen (Sandnes kyrkje kan skimtes midt i bildet)

og til jeg tok dette i omtrent samme retning:


Og fra Kari satt og nytte kaffien og betraktet det som utspant seg rundt oss,

til jeg tok dette,

gikk det 1(!) min.
Men en fin tur ble det - det var ingen problemer å finne vegen ned igjen!

Trassig livsvilje

De er ikke store og uovervinnelige. Heller av de minste ute i denne store naturen. Men når livsviljen er sterk nok, er ikke nylagt oljegrus noe hinder for å strekke seg opp mot lyset og livet

- og motet er stort nok, er ikke en ensom tilværelse mellom stein og grus så skremmende at det ikke lar seg overvinne ...

18. mai 2009

17.mai med barnebarnbesøk

17.mai feiring på Sandnes er tradisjonell. Heldigvis. Og når været viser seg fra den gode siden, blir det tradisjonelle veldig flott.
Men ikke alt var bare tradisjonelt for oss i år. For første gang kunne vi feire 17.mai på Sandnes med Kaja, vårt utrolig flotte barnebarn på besøk. Ja, selvsagt ikke bare henne - de var her både Kjartan og Eirin også. Men - det er nå en gang noe spesielt å få lov å ha barnebarnbesøk en slik dag! Da blir alt det tradisjonelle, med prosesjon, taler, betasuppe og kaffi i gymsalen, kiosk og leiker enda mye kjekkere. Vi er veldig glade og privilegerte som fikk lov å ha dere her denne helgen! Vi gleder oss til neste besøk!

Kjekt å bli kjent med pappa's barndomsverden...

Hvem som synes det er kjekkest, er ikke godt å si. Å vise og fortelle om egen barndoms gleder og aktiviteter, er stor glede i seg selv. Å få være med pappa i spill og nye, spennende opplevelser på brygga og i sjøkanten, er minst like kjekt.
Det er kanskje ikke akkurat 'Vår Herres klinkekuler' det handler om, men spillet om de flotte kulene er alltid like fascineren- de. Dessver- re var ikke fisken nede under bølgene like innstilt på å bidra til å gjøre sluk- fisketrenin- gen til fullkommen suksess, men det var åpenbart moro likevel. Og jakten på småkrabbe i vannkanten var heller ikke helt vellykket denne gangen, men det er jo spennende og moro...

Tjeld med sans for fart

Den har i alle fall funnet seg plass godt på bortsida av fartsskiltet som opphever 50-sonen ved ferjekaien på Sandnes, og synes å bry seg svært så lite om en og annen bilen som ruller forbi.
Dessverre kom jeg et øyeblikk litt for nært i ivrig fotojakt. Men med resultat at jeg også fikk fanget inn de to eggene som ligger lunt - om ikke helt trygt - i en liten grop på toppen av den lille sanddungen. Men det varte ikke lenge - et lite minutt etter, var den på plass igjen i sin trofaste innsats for å bringe to nye, vakre fugl til verden.

50 år - hvem skulle tro...?

Ja, - hvem skulle tro at denne mannen allerede har fylt 50 år? Men så er faktisk tilfelle - sist lørdag var det et faktum. Så vi er egentlig litt seint ute med gratulasjon til yngste bror, og nybakt pappa, Roger. Men etter lang tids stillstand i bloggingen vår, og akkurat da det begynte å skje et og annet det kunne være verd å sende ut på nettet, da skjedde det fatale at lyn og uvær bragte vårt modem til taushet - og da tar det jo alltid litt tid før ting er i gjenge igjen.
Men om både nett og annet kan stanse opp, så gjør ikke tid og alder det samme. Så dagen ble feiret i hyggelig lag i Råtun med raspeballmiddag!
Glad for å ha deg som yngste bror!
På bildet: Som 'fritidsartist' i Sandnes kyrkje.....