Fra Amundsbotn til Skår

Så var bilen full - og huset nesten tomt. Det er tidlig fredag ettermiddag, 8.oktober. Med god hjelp fra Asle, Bente, Leif Bjarne og Svein har arbeidet gått utrolig greit i fantastisk flott høstvær. Men det er ikke bare et arbeid, - det stikker dypere enn som så. Etter 27 år, 4 måneder og 19 dager - neste halve livet - er tida i prestebustaden i Amundsbotn i Masfjorden forbi. Med andre ord en del av livet fylt med så utrolig mye - av hendelser, opplevelser og vesentlige sider ved livet. Men nå er neste stasjon Skår i Lindås, der vår nye heim står klar for å ta imot oss.

To ganske like bilder - men husveggene er forskjellig! Ikke ferdig med innlasting, men klar for avlasting . . . med like god hjelp! Bente og kameraten Asle er på plass igjen - Thorbjørn har kommet fra Oslo for å være med hele helgen - Ingebjørg og Martin, Geir og Anne Marit er på plass - og selvsagt Ingvild. Litt over middag lørdag er bilen tom igjen! - Et nytt kapittel i livet er begynt.

Det ble ikke tatt mange bilder undervegs - flere kunne godt blitt beæret med forevigelse av innsatsen, men det ble noe hektisk mens kasser, sengesider, kjøleskap og piano fant sin vei inn gjennom verandadør og andre dører.
Så det får bli med et lite glimt fra en velfortjent hvil etter at det meste er over av selve bæreinnsatsen - før alt som så må gjøres.

Godt med god hjelp til det også! Godt med ei søster som er blitt pensjonist og har godt øye for hva som tar seg ut og hvordan når alt fra bilder til sofa og gardiner skal på plass!

Og i går - 12.oktober - måtte flagget til topps. Ikke bare for å markere at vi var begynt å komme skikkelig på plass, men like mye fordi Kari kunne krone sin 62 års fødselsdag med besøk i ny heim! Det måtte vel være en bra fødselsdagsgave.

Og slik er vår nye heim med våre nye stuer i ferd med å bli. Ser det ikke ganske bra ut? Tror det skal bli ganske godt mulig å bo her - og håper det kan bli mange gode år også i denne heimen!