Spennende dyre- og fugleliv

Jo, de har vært her i år også - måkeparet som de siste årene har hekket på toppen av den ene pipa. Og i går kveld var tida kommet for de stolte foreldre å følge tre dunkledde nøster på den første, spennende ferden gjennom prestegardshagen mot fjordens endeløse verden. Om det er måkefar eller måkemor du kan se på bildet under, vet jeg ikke, men bildet er i alle fall tatt under intens overvåking av alt som kan true deres håpefulles tilværelse.
Ja, - overvåking er vel mildt sagt! For dagene vi har bak oss, er kanskje de meste spennende vi har hele året: Ungene blir jo ikke værende oppe på den bitte lille flaten på pipa! De triller ned på bakken - og måkemor og måkefar vokter dem med livet som innsats! Det er umulig å bevege seg i tunet og til og fra huset uten solid beskyttelse. Skjønt - solid og solid - vi har funnet ut at en stor paraply gjør nytten. Og da var Kari's gule og hvite KrF-paraply desidert best egnet - med velegnet påskrift: "Ta vare på livet!"
Men nå er det altså over for denne gangen. Men flotte fugler er det, og fascinerende unger på veg ut i det store livet!

Men måkepar og måkeunger er ikke de eneste som finner seg til rette på prestegarden og i hagen. I det siste har en enslig fjorårs hjortekalv riktig funnet seg heime her. Den er ikke særlig menneskesky heller. Flere ganger har jeg gått forbi den på bare 10-20 meters avstand mens den bare står og ser. Forleden gikk den uforstyrret og tuslet og beitet i hagen på høylys dag. Og det er jo flotte dyr!

Den er forresten ikke den eneste hjorten som finner seg tilrette i hagen: For et par netter siden ble jeg vitne til noe fantastisk flott og morsomt idet jeg skulle gå og legge meg: To hjorter hadde i sommernatten funnet ut at prestegardshagen var det perfekte sted for litt skikkelig moro! En hel stund så det ut som de bare moret seg, løp på kryss og tvers og rundt og rundt - sammen og hver for seg - så ut til å gjemme seg for hverandre, og fant hverandre igjen - - det var omtrent akkurat som to tenåringer som hadde det skikkelig moro! En utrolig fantastisk opplevelse!

Og - måkeforeldre er ikke de eneste som med eget liv passer sine unger i disse dager. Forrige søndag var Kari og jeg på en liten fjelltur opp på Mjangerfjellet. Godt oppe i lia flakset plutselig ei orrhøne opp fra terrenget. Men - til forskjell fra det jeg er vant til når vi kommer for nær inn på disse storfuglene, fløy den ikke bort, men rett inn på stien - og ble først bare stående der. Da var det ikke vanskelig å høre lyden av noen adskillig mindre utgaver av samme fuglen i terrenget like ved. Storfuglen hadde heller ikke satt der lenge før den gjorde alt den kunne for å holde fast på vår oppmerksomhet og prøve å dra oss godt bort fra ungene.
Det var ikke lett å få noe bilde - dessverre hadde jeg ikke kameraet i hånda akkurat da - det var begynt å duskregne litt. Og ungene stakk seg lynkjapt bort i buskaset. Men på et vis fikk jeg et par bilder:


Det er utrolig flott å få bo og leve midt i en verden der livet i alt sitt mangfold pulserer og utfolder seg i sine mange farger og varianter!