Stort sett klart for elektriker å gjøre sin del før resten av monteringsarbeidet kan gi ferdig resultat. Dere har grunn for å være fornøyd med dette, Thorbjørn og Trude! Gleder meg til å se det ferdige kjøkkenet og stuen om ikke alt for lenge.
Bestemor og bestefar og tante Ingvild har vore i oldefarskogen vår på Skår og henta juletre. Det er veldig kjekt synes bestemor, vi må alltid til Skår til skogen vår for å henta juletre. Oldefar var så stolt av skogen sin, han hadde nok likt at vi også likar å vera der. Bestemor håpar at du kan vera med ein gong, men det må bli når du flyttar til Norge.
Først går vi og leitar og leitar heilt til vi finn det finaste treet i skogen. Når vi har funne det så sagar bestefar treet med saga si.
Når vi skal gå nedatt frå skogen tek bestefar juletreet på nakken og ber det ned til huset. Det er litt tungt, og bestemor er glad ho slepp bera det.
Her er tante Ingvild med greinene sine. Bestemor og bestefar er glade for at tante Ingvild likar å pynta fint, og vi gler oss til ho kjem til oss på julekvelden,då pyntar ho nok litt til oss også Det er alltid kjekt når tante Ingvild kjem, det syntes pappa også når han var liten og budde hjå oss, han venta veldig på tante Ingvild....
Om to dagar skal vi ta juletreet inn i stova. Det skal stå i den kroken som du har leikene din når du er i Masfjorden. Vi skal ha lys, kuler, englar og andre fine pynteting på det, det blir så fint. Bestemor gler seg!
Avisa skriver:
Sørheim får heidersprisen for mangeårig innsats i musikklivet i Fjell. Under utdelinga i Foldnes kyrkje søndag valde prisvinnaren å takka høgare makter.
– Eg vil takka min skapar som har halde meg i live så eg kunne oppleva dette, sa Sørheim.
Musikkrådet sin heiderspris skal gå til personar eller lag og organisasjonar som har utmerka seg innan song og musikk. Olav Sørheim har stått på i musikkmiljø i Fjell i fleire tiår. Organisten har hatt ei hjelpande hand med i mykje innan song og musikk, og starta blandakoret som no er kjent som Sotra Reviderte. Søndag vart innsatsen løna med heidersprisen frå Musikkrådet.
Og synest også vi må ta med fra samme klipp at god bekjent, Atle Våge, aktiv i indremisjonsarbeidet i Fjell, under samme konsert fikk tiltelt Fjell kommune sin Frivilllighetspris - spesielt for sin innsats for leirstedet Fjell-ly. Gratulasjon går også til Atle!
I gårkveld kom eg heim frå ein åtte dagars tur i Kenya med sinnet fullt av inntrykk.
Eg har gått gjennom slum i Nairobi ein gong før, men inntrykket vart minst like sterkt denne gongen. Møte med borna var både godt og vondt - eg vel dette biletet der eg heiar saman med fotballglade gutar.... 
Kloakken, lukta, mørke andlet i skuropningane gjev meg ei vond kjensle, ei kjensle eg har godt av å kjenna der eg går som ein rik nordmann..... 
Ungdomane i slummen tok i mot oss med fantastisk og intens dans på senteret for barn og unge i slumområdet.
Dette biletet er tatt under eit besøk i ein Masai-landsby. Kanskje var dette det sterkaste møtet for meg på denne turen. Vi vart informert om polygami, omskjæring av både jenter og gutar, om kveghald og kultur. Det var uverkeleg å sitja inni ei hytte der eg ikkje såg noko før eg såg omgivnadane på bileta eg tok. Inni dette mørke rommet budde folk, lam og kalvar under same tak,og ute på "tunet" overnatta kyr og sauer som la etter seg slikt som samla seg rundt kuskit og barneaugo..... fluger over alt..
Mannen på bildet over set på den eine av dei to sengene som var i huset, og biletet under viser kjøkkenhylla...underleg.......
Det storslåtte i naturen var kontrastfylt. Det var fantastisk å oppleva safari på savannen i både kvelds-og morgonsol. Mil etter mil på endelause vidder med villdyr på alle kantar. Må sei eg er ganske stolt over bildet av denne mektige løvekongen, fire, fem meter frå bilen. Eit mektig, men fredeleg møte heldigvis..
Giraffen er ein grasiøst og stilig dyr- kunstnerisk, om enn noko upraktisk skapt. Flott å sjå.
Fargar og lys over dei mektige viddene var fantastisk, eg vart "høgtidsstemt" for å sei det litt høgtideleg.
Til slutt eit bilete som syner vegstandaren mange stader - så har eg opplevd det eg har sett på mange misjonærbilder, vegen blir borte av vatn....
Men nå er det visst slutt for denne gang - hører vinden har tatt skikkelig tak igjen - veien heim i kveld fra Bergen og kretsstyremøte i Israelsmisjonen bar også preg av mildvære og regn. Et bilde tatt for en ukes tid siden kan få illustrere - - akkurat nå er det i hvert fall for mørkt til å hente nytt som kan vise hvordan fjorden trolig ser ut i øyeblikket.
Men vinteren kommer vel tilbake mange ganger enda før våren på nytt gjør sitt inntog...
Indremisjonsforbundet (ImF) har hatt et viktig rådsmøte med representasjon fra alle deler av arbeidet. Ved siden av strategi- og langtidsplan for de neste årene, var det særlig spørsmålet om opprettelse av kirkesamfunn i regi av ImF som sto i fokus. Det er jo ikke til å legge skjul på at utviklingen i Den norske kirke har ført til at mange har valgt å melde seg ut, uten å finne noe klart alternativ. I ImF (og i Norsk Luthersk Misjonssamband) har vi funnet at opprettelse av et kirkesamfunn i regi av organisasjonen, kan være et mulig alternativ for mange som er i en slik situasjon. Jeg skal ikke beskrive så nøye her hvordan dette er tenkt, bare understreke at det ikke er ment slik at ImF blir kirkesamfunn. ImF skal fortsatt være den åpne og frie misjonsorganisasjonen det har vært, med et klart mål å arbeide innen både Den norske kirke og andre aktuelle samarbeidspartnere. Men samtidig gi mulighet for at de som ønsker det, kan knytte seg til ImF i form av kirkemedlemskap med alt som det måtte innebære.
Totalt har Bibelskolen en 120 år lang historie, men kom til Bildøy i 1983. Det ble en fantastisk flott fest med fullsatt Bibelskolehall og et flott program.
I den nære hverdagen kommer det til syne på flere uomgjengelige måter. Se bare hvordan lauvet som har forlatt trærne samler seg i mengder – og av en eller annen merkelig grunn: En stor del av det rett framfor inngangsdøra! Er det høsten som kjennes for kald, selv for vissent lauv?
Lauvet som dekker båtlagets forholdsvis nylagde brygge i Nordre Botnevika er også et tydelig tegn på at sommerens trivelige båtliv ubønnhørlig er over for denne sesongen.
Og hva skal man si om frosne bilruter og isete billås? Det er ikke akkurat det jeg ser fram til med forventning i lange tider. Det får vel heller tanken til å vende seg framover i lengsel etter ny, varmende vår.
Men – høsten kan også by på mange gode, hyggelige opplevelser! Sesongens siste lengre fjelltur? Ja – absolutt – i alle fall når det mellom de våte dagene dukker opp en tidlig oktoberdag med flott høstvær, og et av sesongens mål enda er unådd. Det ble en flott tur opp Nordlandsdalen, via Høgestølen (øverst til venstre på bildet), rundt Meisdalsvatnet, via Duesund- og Reknessetra (midt på bildet) – og opp de bratte liene til Blådalsnipa (675) – der postkassen hadde gjort jobben sin og var klar for å hentes heim. En flott dag i nydelig høstfjellnatur!
Andre gode hendelser er også knyttet til høsten – ikke bare i naturen. En av dem er høstens diakonidag med konfirmantene, som i løpet av noen korte timer på Nordbygda skole steiker et godt hundretalls vafler, lager flotte kort, og gir noen av våre eldre i kommunen en hyggelig lørdagshilsen til ettermiddagskaffien, sammen med en vakker rose. Virkelig en av høstens gode hendelser!
Og så er det jo ikke til å komme forbi at sure og kjølige høstdager minner om at der også vil komme nye år med samme kjølige og sure høst – med bruk for ved til varme i ovnen. Og når arbeidet før sommeren ble avbrutt av et brutt lillefing, var det på tide å få det fullført. 
Med to dagers oppsamlet fritid og vakre høstdager i vente, var det bare å låne Ivar’n sin traktor på nytt – og holde ut til mørket senket seg. Men hva gjør vel det når man kan avslutte med et par så vakre høstkvelder?
