25 meter høye trær, nesten en meter i tverrmål, omtrent ti meter fra husveggen - trær som viser klare tegn til alderdomssvakhet - er ikke noen stas å ha stående. Hva ville skje den dagen stormkastene var fra nord og røtter og stamme ikke lenger fant det kampen verd å stå imot?
Da var det bedre å ta kontrollen selv og be Arne Toralf om assistanse (- eller var det nesten omvendt? - i hvert fall det med kontrollen?). Tirsdag for tre uker siden skjedde det. Og det høres godt når en slik kjempe faller til bakken! Det blir nok mye ved - nok for enda noen år.

Men litt vemodig er det - det må jo sies - når disse prakttrærne ikke lenger skal stå der i all sin majestet og få sin veldige, grønne drakt når våren er der - et av de virkelig sikre vårtegnene her i Amundsbotn. Og det mest alvorlige med det, er at de to som nå står igjen, blir en enda større trussel for huset, selv om de ikke har de alvorlige alderdomstegn enda. Så i løpet av uken må nok et tre falle for sagen. Det siste, og nå største, skal få stå nok en tid - i seg selv er det ingen direkte trussel - men - det blir ingen særlig pryd lenger når det står der aleine. Men - det blir litt mye arbeid på en gang om det også skulle tas i samme runde - det får få vente enda en stund. Eller - er der noen som vet om noen som ønsker litt ekstra bøketrevirke? Her blir en del å ta av!
Men ikke alt skjer for håndemakt. Etter en stormværsdag første helgen i januar kom telefon fra kraftlaget at et tre hadde revet ned strømledning til hytta på Seim, men heldigvis - ikke skadet huset! Men - nærmere større ødeleggelse kunne det ikke kommet: En liten bøy ytterst ute på aluminiumsdekkplaten på kanten av taket er ellers eneste merke etter fallet! Men dette skal vi ikke sørge over. Kanskje det var på tide å åpne opp for mer av sola og lyset fra sør? Her er rikelig med trær igjen!



Eg vert alltid så "høgtidsstemt" når eg ser eit nytt liv for første gong, og eg kjenner det godt å formidla noko av dette med Svein Ellingsensin dåpssalme:
Det er litt stilig med vatn som blir til is. Bestemor synes det er spennande å kjenna på den kalde isen. Når bestemor var liten så likte ho å sleikja på isen, veit du eg måtte prøva det i dag og, men i dag var det ikkje godt, berre kaldt og det svidde på tunga! Ser du at det var litt ekkelt etterpå??
Ha det bra Kaja, bestemor gler seg veldig til påske, då kjem ho til deg og har ho ikkje blitt varm før, så blir ho det då....








